Redigerer Trondenes fort (avsnitt)

== Bakgrunn for anlegget ==

[[Storbritannia]] var i krigens første fase for svakt militært til å iverksette en større invasjon på kontinentet. Men ved stadige raid og sabotasje en rekke steder i det okkuperte Europa ble det gjort betydelig skade samtidig som tyskerne ble holdt i stadig uvisshet om hvor og når neste angrep kom. ”Striking companies" eller "commandos" som gjennomførte disse aksjonene var [[Winston Churchill]]s hjertebarn.

Fra sommeren [[1941]] økte britenes interesse for norskekysten. [[Special Operations Executive|SOE]]s norske seksjon organiserte et første, vellykket raid mot Lofoten [[4. mars]] [[1941]]: Operation Claymore. I Norge er operasjon Claymore også kalt [[Svolværraidet]]. Målene var [[Svolvær]], [[Stamsund]], [[Henningsvær]] og [[Brettesnes]]. [[6. april]] 1941 ble det gjennomført en ny aksjon i [[Øksfjord]] av 10 norske marinesoldater.

I romjulen 1941 (26. – 28. desember) ble det iverksatt to parallelle aksjoner, [[Operation Anklet]] mot [[Reine]] og [[Moskenes]] i [[Lofoten]] og [[Måløyraidet|Operation Archery]] mot [[Måløy]] og [[Vågsøy]]. Disse to var de første, større, kombinerte angrepene etter at [[Kompani Linge]] var formelt organisert.

Churchill og britene nådde sine mål for denne virksomheten. De stadige nålestikkene langs norskekysten og gjentatte raid mot mål i Lofoten bidro til Hitlers overbevisning om at en alliert invasjon ville komme i Norge. 3—400.000 tyske soldater ble dermed bundet opp i et område hvor ingenting avgjørende for krigens utfall skjedde. Dette var den største militære verdi av de britiske angrepene.

Etter disse raidene regnet Hitler med at det ville komme en stor, britisk landingsoperasjon våren [[1942]], og holdt det for sannsynlig at tyngdepunktet kom til å være i Nord-Norge. Det tyske ''Nordverstarkung''-programmet ble endelig vedtatt den [[13. november]] 1942.

Programmet gikk blant annet ut på å forsterke det langtrekkende kystartilleriet ved havner og andre krigsviktige anlegg. [[Narvik]] var på grunn av malmtransporten av så vital betydning at det ble stilt åtte 40,6&nbsp;cm kanoner til disposisjon for to marinebatterier. Et av kanonløpene gikk tapt under transport over Skagerak. De syv gjenværende kanonene ble fordelt på Engeløy og Trondenes, med helholdsvis 3 og 4 kanoner. Kanonene på Trondenes dekket blant annet hele Vågsfjordbassenget. Engeløybatteriet dekket hele [[Vestfjorden (Nordland)|Vestfjorden]] samt ytre Ofotfjord.

Før kapitulasjonen i 1940 hadde de allierte styrkene etablert artilleristillinger på åsryggen ovenfor [[Trondenes kirke]] som standplass for antiluftskyts. Den første tyske etablering på Trondenes var et batteri helt nord på halvøya, Kråkenes-batteriet, bestående av tre 94mm engelsk luftvernkanoner etterlatt i juni 1940. Ellers var det relativt liten tysk militær aktivitet i Harstad i de første krigsårene, etter at de allierte dro seg ut i juni 1940.