Redigerer Trikken i Oslo (avsnitt)

== Historikk ==
[[Fil:Oslo. Karl Johansgt - NB MS G4 0391 (cropped).jpg|thumb|[[Sporvogn]]er trukket av hester på [[Karl Johans gate]] på 1880- eller 1890-årene, før vognene ble elektrifisert.{{Byline|[[Marthinius Skøien]] / [[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
[[Fil:Gravemaskin og sporvogn.jpg|thumb|Vedlikeholdsarbeid ved vognhallen på [[Sagene]], 1920.{{Byline|Edvin Bauthler}}]]
[[File:Vinterlandskap fra Oslo - no-nb digifoto 20160314 00110 bldsa fFA00195 (cropped).jpg|thumb|Trikk i [[Oslo gate (Oslo)|Oslo gate]] (ca 1900), åpen førerplass.]]
I 1868 fremla [[ingeniør]]en [[Jens P. Vogt]] planer for en hestesporvei i Kristiania, men fikk avslag fordi man antok at dette ville hindre den vanlige ferdselen i de smale gatene. Også [[kaptein (grad)|marinekaptein]] H. Muller hadde sporveisplaner. Fordi gatene var for bratte for en hestesporvei, ville han drive en dampsporvei. Disse forslagene ble ikke realisert, men de førte til en diskusjon som gikk over de følgende årene. Argumentene førte til at myndighetene i 1874 ga tillatelse til å bygge en sporveislinje - dermed ble [[Kristiania Sporveisselskab]] grunnlagt 2. oktober 1874, og sporveisdriften startet opp 6. oktober 1875<ref>{{Kilde www|url=http://www.trikken.no/asp/Hoved.asp?SideID=4&Nivaa3Id=32&Prioritet=13&OmOssId=15|tittel=Oslotrikkens røtter går tilbake til 1875|besøksdato=2010-12-10|forfatter=|verk=Sporveiene i Oslo Gjennem 60 år 1875–1935|utgiver=A/S Oslo Sporveier|dato=1935|url-status=død|arkivurl=https://archive.today/20120526231754/http://www.trikken.no/asp/Hoved.asp?SideID=4&Nivaa3Id=32&Prioritet=13&OmOssId=15|arkivdato=2012-05-26}}</ref> med 22 vogner innkjøpt fra USA.<ref name="Aftenposten">{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/osloby/i/rA3jd8/oslo-foer-de-stolte-hesters-by|tittel=Oslo før: I dag er Oslo en hestefattig hverdagsby, men på 1800-tallet dominerte stolte hester bybildet| besøksdato=2020-11-16| språk=nb| verk=www.aftenposten.no}}</ref> Byens første hestesporvei hadde linjer fra [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] til [[Homansbyen]], [[Vestbanen]] og [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]], som den gang het Oslo. Året etter åpnet en linje til [[Grünerløkka]].<ref name =Aftenposten/>

=== Milepæler ===
* I 1894 startet Kristiania Elektriske Sporvei (Blåtrikken) med Skandinavias første elektriske sporveislinje, [[Briskebylinjen]], fra [[Jernbanetorget (Oslo)|Jernbanetorget]] over [[Briskeby (Oslo)|Briskeby]] til [[Majorstuen]], og med sidelinje til [[Skarpsno]].
* I 1899 ble linjenettet utvidet med elektrifiseringen av Sporveisselskabets hestesporvognslinjer og med anlegget av Kristiania kommunale Sporvei sine linjer fra [[Akersgata (Oslo)|Akersgata]] til [[Sagene]] og [[Rodeløkka]]. Senere også linje fra Tollbugata til Vippetangen (Grønntrikken)
* Den siste linjen med hestesporvogn, [[Gamlebylinjen]], fikk elektrisk drift i 1900.
* Linjenummereringen ble innføre i 1909–1910.
* I 1924 benyttet Oslo kommune sin innløsningsrett på sporveisselskapene Kristiania Elektriske Sporvei (Blåtrikken) og Kristiania Sporveisselskab (Grønntrikken) og dannet AS Kristiania Sporveier. 
* Byen endret navn til Oslo i 1925 og sporvognselskapet endret navn til A/S Oslo Sporveier.
* Det ble stadig åpnet nye linjer og da sporveislinjen til [[Sinsen]] åpnet i 1939 var linjenettet på sitt største.
* [[Bystyret]] vedtok gradvis nedleggelse av bytrikken i 1960, og flere linjer ble erstattet med buss, og fra 1966 med [[T-bane]].
* 22.05.1966 ble Lambertseterbanen åpnet som T-Bane linje fra Jernbanetorget til Bergkrystallen.
* Bystyret opphevet nedleggelsesvedtaket i 1977.
* Linjen gjennom [[Vika (Oslo)|Vika]] forbi [[Aker Brygge]] åpnet i 1995.
* Sagenetrikken (linje 15) ble lagt ned i 1995
* Linjen til [[Rikshospitalet]] ble åpnet i 1999.
* Fra [[20. august]] 2007 fortsatte Lilleaker-trikken videre fra [[Jar stasjon]] til [[Bekkestua]]. Dette var litt spesielt, siden det ble åpnet en trikkelinje over den nøyaktig samme traseen i 1924. Forlengelsen kom som følge av en avtale mellom [[Akershus|Akershus fylkesting]] og [[Oslo Sporveier]], og den supplerte den tidens erstatningsbusser for [[Kolsåsbanen]].
* 16. februar 2009 ble strekningen Lilleaker–Bekkestua stengt.<ref>{{Kilde www |url=http://www.trikken.no/asp/Hoved.asp?SideId=2&Nyid=7&tilbudsId=108 |tittel=Trikken snur på Lilleaker fra 16. februar |besøksdato=2009-01-31 |utgiver=[[Sporveien Trikken|Oslotrikken]] |dato=2009-02-13 |url-status=død |arkivurl=https://archive.today/20120524232904/http://www.trikken.no/asp/Hoved.asp?SideId=2&Nyid=7&tilbudsId=108 |arkivdato=2012-05-24 }}</ref> Dette fordi Kolsåsbanen ble oppgradert. 1. desember 2010 ble strekningen Lilleaker–Jar åpnet igjen, mens strekningen videre til Bekkestua ble åpnet 19. januar 2014.<ref>{{Kilde www|url = http://www.osloby.no/nyheter/Na-kjorer-trikk-13-til-Bekkestua-7439350.html|tittel = Nå kjører trikk 13 til Bekkestua|besøksdato = 2014-03-03|utgiver = [[Osloby]]|dato = 2014-01-20|arkiv-dato = 2016-04-13|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20160413051548/http://www.osloby.no/nyheter/Na-kjorer-trikk-13-til-Bekkestua-7439350.html|url-status=død}}</ref> Trikken kjører direkte fra Jar til Bekkestua på samme spor som T-banen, og betjener ikke de nedlagte holdeplassene «Egne hjem», «Ringstabekk» og «Tjernsrud». Dog stopper T-Banen også på «Ringstabekk». Det er kun SL95 som kjører til Bekkestua fordi det kun er denne modellen som støtter T-Banens Førerromsignal (ATP).
* 4. oktober 2020 åpnet trikk i [[Dronning Eufemias gate (Oslo)|Dronning Eufemias gate]] og [[Bispegata (Oslo)|Bispegata]] kalt [[Bjørviklinja|Bjørviklinjen]], med de to nye holdeplassene [[Bjørvika holdeplass|Bjørvika]] og [[Middelalderparken holdeplass|Middelalderparken]]. Skinnene ble lagt i Dronning Eufemias gate i 2014–2015, mens skinnene i Bispegata måtte vente til arbeidene med [[Follobanen]] var kommet langt nok til at ny gate kunne opparbeides.

===Tidligere linjer===
==== Linjeoversikt 1938 ====
Per 1938 var følgende linjer i drift<ref name="kart38"/>:
* '''0''' [[Sagene ring]]
* '''1''' [[Majorstuen]]–[[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]]–[[Etterstad]]
* '''2''' [[Majorstuen]]–[[Frogner (strøk)|Frogner]]–[[Nationaltheatret]]–[[Østbanen]]
* '''3''' [[Skøyen]]–[[Nationaltheatret]]–[[Carl Berners plass]]
* '''4''' [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]]–[[Kjelsås]]
* '''5''' [[Majorstuen]]–[[Frogner (strøk)|Frogner]]–[[Nationaltheatret]]–[[Østbanen]]
* '''7''' [[Ullevål Hageby|Ullevål]]–[[Kampen]]
* '''8''' [[Vippetangen]]–[[Grorud]]
* '''10''' [[Skillebekk]]–[[Vika (Oslo)|Vika]]–[[Bjølsen]]
* '''11''' [[Majorstuen]]–[[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]]–[[Grorud]]
* '''12''' [[Majorstuen]]–[[Uranienborg]]–[[Nationaltheatret]]–[[Carl Berners plass]]
* '''13''' [[Sagene]]–[[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]]
* '''15''' [[Majorstuen]]–[[Uranienborg]]–[[Nationaltheatret]]–[[Kampen]]
* '''16''' [[Skøyen]]–[[Nationaltheatret]]/[[Vika (Oslo)|Vika]]–[[Etterstad]]
* '''17''' [[Ullevål Hageby|Ullevål]]–[[Rodeløkka]]

==== Andre linjer ====
* '''15''' (Gul/ Trikk for T-Bane) gikk siste gang i 2017. [[Disen holdeplass|Disen]] - [[Grefsen stasjon trikkeholdeplass|Grefsen]] - [[Sinsenkrysset holdeplass|Sinsen]] - [[Carl Berners plass stasjon|Carl Berners plass]] - Nationaltheatret - Frogner - Majorstuen (Den linjen kjøres kun om T-Banen er innstilt mellom Majorstuen og Stortinget.) I dag (november 2024-desember 2026) kjøres linje 15 som midlertidig erstatning for linje 11 som driver med oppgradering av skinnene på Briskeby.
* [[Korntrikken]] fraktet korn fra [[Oslo havn|havna]] til møller på [[Grünerløkka]] og [[Sandaker (Oslo)|Sandaker]]. Den var operativ fra 1918 til 1967.
* [[Kampentrikken]] betjente [[Kampen]] på byens østkant fra 1900 til 1960 (nedlagt samtidig med at linjen over Grønland gikk ut av bruk).
* [[Sagene ring]] var i drift 1916–1954 og gikk i ring mellom Stortorvet og [[Sagene]]/Torshov via [[Grünerløkka]] og [[St. Hanshaugen (strøk)|St.Hanshaugen]]. Linjen fra Stortorvet til [[Sagene]] via [[Ullevålsveien]] ble åpnet i 1899. En kortere strekning ble trafikkert frem til 1998. På Sagene var det egen trikkstall og depot.
* [[Simensbråtenlinja]] var en sidelinje til Ekebergbanen, fra [[Jomfrubråten]] over [[Ekebergsletta]] til [[Simensbråten]]; var i drift 1931–1967.
* [[Helsfyrtrikken]] var ei grenlinje av [[Gamlebylinjen]] til Vålerenga, [[Etterstad]] og [[Helsfyr]], i drift 1900–1968.