Redigerer Trikkebyen (avsnitt)

== Juridisk strid ==
I 2003 ble det åpnet for at folk som ikke stod i sporveisfunksjonærenes fagforening, også kunne ha aksjer i Trikkebyen. I 2010 ble det gjort endringer i ligningsloven som fikk byggeselskapet til å engasjere advokat Hogne Sandanger, for blant annet å få fastslått at beboerne var leietakere og ikke eiere av boligene med tanke på skatt. I 2011 konkluderte advokaten tvert om med at de faktisk <u>var</u> eiere.<ref name="ReferenceA">Øystein Windstad: Trikkeby-konflikten, ''Fagbladet'', 6/2022</ref> Dermed ble det uklart om selskapets vedtekter var lovlige, og i 2013 ble endringer vedtatt på generalforsamling, slik at aksjonærer ved utflytting skulle selge aksjen, i stedet for å levere den tilbake til styret mot å få tilbakebetalt pålydende verdi. Nå stod aksjonærer med borett fritt til å selge leiligheten til markedsverdien, som da lå på to millioner kroner i snitt. Fagforeningen som siden 1917 satt på 15 % av selskapets aksjer, men uten borett, ønsket å sikre seg sin andel av verdiene, og tok ut anfektelsessøksmål på grunnlag av myndighetsmisbruk. Foreningen mente seg berettiget til en andel av salgene. I 2015 ga [[Gulating lagmannsrett]] fagforeningen medhold i dette. Vedtektsendringene var dermed å regne som ugyldige.<ref>[https://www.estatevest.no/lagmannsretten-trikkebyen-er-et-boligaksjeselskap/ Thor Arne Brun: «Lagmannsretten: Trikkebyen er et boligaksjeselskap»]</ref>

I årene 2016-20 ønsket eiendomsselskapet Daimyo å overta komplekset og tilbød beboere som gikk med på å selge, en signeringsbonus på mellom kr 50.000 og 250.000. Da ble de også pålagt å stemme for salg på generalforsamlingene. En [[voldgift]]sdom i 2017 resulterte i en [[opsjon]]savtale, der beboerne kunne få kjøpe ut fagforeningen for 17 millioner kroner. Slikt kjøp ble vedtatt av byggeselskapets styre, og beboerne samlet inn i overkant av fem millioner. Foreningen fikk også tilbudt ti tomme leiligheter, men måtte takke nei, siden loven setter forbud mot at organisasjoner får overta borettigheter. Noen beboere gikk også til sak for å få stanset utkjøpet. I desember 2020 fikk disse avslag fra [[høyesterett]], og Daimyo trakk seg fra videre forsøk på overtagelse; men i mellomtiden hadde opsjonsavtalen stått på vent, og flere leiligheter var solgt av aksjonærer. I januar 2022 tok fagforeningen ut nok et søksmål mot byggeselskapet med krav om at dette tvangsoppløses. I så fall måtte alle leilighetene selges. «A-aksjonærene» ville få full pris, mens «B-aksjonærene» ville sitte med bare 10 % av markedsverdi. Fagforeningen, som da talte rundt 300 medlemmer, uttalte at de håpet å inngå et [[forlik]], og at saken ville vært løst om hver av beboerne hadde betalt dem mellom kr 100.000 og kr 300.000.<ref name="ReferenceA"/>

I september 2023 falt det endelig dom i Gulating lagmannsrett. Beboerne kan heretter selge leilighetene til markedspris. I dommen fra [[Hordaland tingrett]] i 2022 ble byggeselskapet pålagt å innløse sporveisfunksjonærenes forenings 100 aksjer i byggeselskapet for 17 millioner kroner. Denne dommen var det lagmannsretten gjorde om. Foreningen fikk ikke ta betalt for aksjene, og måtte betale byggeselskapets [[saksomkostninger]].<ref>''[[Bergens Tidende]]'' 29. september 2023</ref>