Redigerer Treghetssystem (avsnitt)

==Generalisering==
Begrepet treghet kan ytterligere generaliseres til å forklare tendensen til legemer til å fortsette i mange forskjellige former for konstant bevegelse, selv de som ikke er strengt konstant hastighet. [[Treghetsmoment]] til Jorden er det som gir konstant lengde av en dag og lengde av et år. [[Albert Einstein]] utvidet konseptet om treghet ytterligere når han forklart at referanserammer er utsatt for konstant akselerasjon, slik som det skjer i fritt fall mot et gravitasjons objekt, var fysisk tilsvarende treghetsreferanserammer. Dette er grunnen til at for eksempel astronauter opplever [[vektløshet]] når de er i fritt fall i en bane rundt jorden, og hvorfor Newtons bevegelseslover er lettere synlige i slike miljøer. Dersom en astronaut plasserer et legeme med masse i luften ved siden av seg, vil det forbli stasjonær i forhold til astronauten på grunn av sin treghet. Dette er det samme som ville skje hvis astronauten og legemet var på et intergalaktiske sted der det ikke virket noen netto tyngdekraften på deres felles referanseramme. Dette [[ekvivalensprinsippet]] var et av de grunnleggende fundamentene for utviklingen av [[den generelle relativitetsteorien]].<ref>{{cite web |first=Robert |last=DiSalle |url=http://plato.stanford.edu/entries/spacetime-iframes/ |accessdate=2008-03-24 |title=Space and Time: Inertial Frames |date=2002-03-30 |work=[[Stanford Encyclopedia of Philosophy]]}}</ref>