Redigerer Treghetsbølge (avsnitt)

==Kjennetegn==
Treghetsbølger kan bare oppstå i roterende væsker, og oppstår i selve vannmassen, og ikke på overflaten. Som [[lysbølge]]r er treghetsbølgene transverse, som betyr at vibrasjonen oppstår vinkelrett på retningen bølgen forflytter seg i. Det motsatte er [[langsgående bølge]]r, der vibrasjons- og bølgeretningen er den samme. Treghetsbølger har en [[fasefart]] (viser væskens retning), som er ''vinkelrett'' på [[gruppefart]]en (viser forplantingen av energien). 

Treghetsbølger kan bare eksistere innenfor et visst frekvensintervall, fra null til to ganger væskens rotasjonsrate. Lyd- og elektromagnetiske bølger kan derimot eksistere for alle frekvenser. I tillegg blir treghetsbølgens frekvens bestemt av hvilken retning bølgen forplanter seg i. Bølger som forplanter seg vinkelrett på rotasjonsaksen har null frekvens, og blir av og til kalt for den geostrofiske modusen. Bølger som forplanter seg parallelt med aksen har størst frekvens (to ganger rotasjonsraten), mens bølger som forplanter seg med andre vinkler har frekvensene mellom null og to ganger rotasjonsraten. 
I en lukket boks har man derimot flere restriksjoner på hvilke frekvenser treghetsbølgene kan ha. I en sfære har man f.eks. visse frekvenser som treghetsbølgene ikke kan ha i det hele tatt.