Redigerer Tran (avsnitt)

==Historikk==
Historisk har tran vært en viktig fettressurs med bred anvendelse. Tran ble brukt som brensel i [[lykt|tranlamper]] («kole»),<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07); Dybdahl, Audun: «kole» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 27. mai 2024 fra [https://snl.no/kole]</ref><ref>[https://digitaltmuseum.no/011024227034/tranlampe Bilde av tranlampe, ''digitalt fortalt]</ref> og som [[lær]]impregnering. Mange i fiskeridistriktene produserte sin egen [[tranmaling|maling]] basert på hjemmelaget tran. Mange malingfabrikker var faktisk lokalisert nær fiskeridistriktene fordi tran var deres viktigste råstoff, dette gjelder for eksempel fabrikkene Grip og [[Gjøco]], begge på [[Nordmøre]].

I [[1854]] innførte apotekeren [[Peter Möller]] en ny, revolusjonerende metode for tranproduksjon. Trandampingsmetoden gikk ut på at torskeleveren ble varmet opp ved hjelp av [[Vanndamp|damp]]. Rundt 50 % av fettet i leveren ble utnyttet til medisintran, resten gikk til andre formål, som belysningsolje og [[dyrefôr|fôrtilskudd]]. Trandamperiene produserer råtran som renses i fem omganger før tranen tappes på flasker. I dag produseres tran også ved [[sentrifugering]] av torskeleveren, med eller uten oppvarming, og nesten alt leverfettet utnyttes til tran.<ref name="tu.no"/>

Tranloven av 26. juni [[1929]] nedla forbud mot å blande norsk tran med utenlandsk. Dette ramte særlig tran importert fra [[Island]], der traneksporten overveiende gikk via Norge, ble raffinert og blandet med norsk tran, og kom på verdensmarkedet i denne blandingen presentert som «norsk». Blandingen var svært rik på [[vitamin]]er, og derfor etterspurt og anerkjent. Følgen av forbudet var at Island selv måtte markedsføre tranen sin og fikk solgt ut hele sin produksjon til høyere pris enn den norske som ble regnet som mindre næringsrik. I tilknytning til tranloven ble også den øvrige norske transitthandelen med Island ødelagt. Tap av frakter, av inntekt på [[raffinering]]en og [[assuranse]], påførte norsk [[næringsliv]] et svært følbart tap på flere millioner [[mellomkrigstiden|mellomkrigs-kroner]] årlig. Da verdensforbruket av medisintran steg betraktelig på 1930-tallet, dreide det seg også om tap av ekspansjonsmuligheter.<ref>Rapport fra ligningssjefen til finansborgermesteren i [[Bergen]] datert 23. desember 1936, mappe 2722/1954, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, [[Bergen byarkiv]]</ref>