Redigerer Tove Ditlevsen (avsnitt)

== Virke ==
I 1930-årene kom Tove Ditlevsen inn i kretsen rundt tidsskriftet ''[[Vild Hvede]]'', der hun debuterte med ett av sine dikt i 1937. I 1940 ble hun gift med den 30 år eldre [[redaktør]]en [[Viggo F. Møller]] som ga henne adgang til akademiske kretser, selv om hun forble tynget av sin sparsomme utdannelse. Møller oppmuntret sin unge kone til å stifte ''Unge Kunstneres Klubb'', hvor hun møtte likesinnete som Sonja Hauberg<ref>https://www.kvinfo.dk/side/171/bio/115/</ref> og [[Morten Nielsen]]; dessuten Ester Nagel<ref>https://www.kvinfo.dk/side/170/bio/853/</ref> og [[Halfdan Rasmussen]], som ble gift med hverandre (og sistnevnte etterfulgte senere Møller som redaktør av ''Vild Hvede''). Også [[Piet Hein]] var med i kretsen og ble snart kjæreste med Ditlevsen.<ref>Lasse Horne Kjældgaard: Unge kunstneres klub i Dansk litteraturs historie, Mortensen og Schack (red.), 2006-09, Gyldendal. Hentet 3. desember 2019 fra http://denstoredanske.dk/index.php?sideId=477198</ref> 

Hennes første utgivelse var diktsamlingen ''Pigesind'' (1939), etterfulgt av hennes første [[roman]], ''Man gjorde et barn fortræd'' (1941). Ditlevsen brøt deretter ut av det platoniske ekteskapet med Møller, flyttet inn i et [[pensjonat]] på Åboulevarden - og ble forlatt av Piet Hein, som likevel hilste romandebuten hennes med et [[gruk]] i ''[[Politiken]]'':
:''Jeg svinger ikke min dikterhatt
:''for en hvilken som helst Tove Ditt eller Datt.
:''men her må jeg juble med.
:''Det var en debut uten noen debatt,
:''så stor en suksess, at jeg frykter for at
:''man gjorde et barn fortred.''<ref>[https://books.google.no/books?id=2UxmDQAAQBAJ&pg=PT18&dq=jeg+svinger+ikke+min+digterhat&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwjv-7z0y4_mAhUI0qYKHUlPC14Q6AEIMjAB#v=onepage&q=jeg%20svinger%20ikke%20min%20digterhat&f=false] Tove Ditlevsen om sig selv</ref>
[[Fil:CphDhView.jpg|thumb|300px|Tove Ditlevsen bodde den siste del av livet i en stor leilighet på [[H.C. Andersens Boulevard]].]]
I 1942 ble Tove Ditlevsen gravid og giftet seg med den jevnaldrende studenten Ebbe Munk, som hun måtte forsørge som skribent. De flyttet sammen i en toroms leilighet i Tartinisvej og fikk datteren Helle, som ble tatt med tang. Fødselsskadene som Ditlevsen ble påført, ødela ekteskapet.<ref>[https://books.google.no/books?id=e0lvDwAAQBAJ&pg=PT30&lpg=PT30&dq=tartinisvej+tove+ditlevsen&source=bl&ots=4ev31OaBDb&sig=ACfU3U1h_4s3MBEIS4HRQC3nYhikx3Zonw&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwj69MG-zY_mAhXS0qYKHeJdCZ8Q6AEwBHoECAwQAQ#v=onepage&q=tartinisvej%20tove%20ditlevsen&f=false ''Danske legender: Tove Ditlevsen'']</ref> I 1943 utga hun roman ''Barndommens gade'', som er en gjendiktning av hennes egen barndom.<ref>https://litteratursiden.dk/analyser/ditlevsen-tove-barndommens-gade</ref>

I 1945 traff Tove Ditlevsen tilfeldig [[lege]]n Carl Theodor Ryberg på en fest. Hun ble gravid uten å vite om han eller ektemannen var barnets far, og forteller i selvbiografien ''Gift'' hvordan Ryberg fremkalte [[abort]]en etter å ha gitt henne en sprøyte pethidin.<ref>https://flexikon.doccheck.com/de/Pethidin</ref> Hun kunne deretter ikke tenke på annet enn å få mer av stoffet; skilte seg fra Munk, giftet seg med Ryberg og fikk i 1946 sønnen Michael med ham. Samme år adopterte hun også hans nyfødte datter Trine for å knytte ham ytterligere til seg. Familien isolerte seg i fem år i eneboligen Ewaldsbakken 34.<ref>https://genbib.dk/nyheder/anbefalinger/tove-ditlevsen-100-aar</ref> I løpet av de fem årene ble Ditlevsen rusmiddelavhengig og veide bare 30 kilo, da hun i 1949 klarte å krype bort til en telefon og tilkalle hjelp. Hun forteller i ''Gift'' at hun ble innlagt til avvenning, mens Ryberg som hun aldri så igjen, ble innlagt med [[psykose]] på et [[psykiatrisk sykehus]]. 

Deres ekteskap ble avsluttet i 1950, og i 1951 giftet Tove Ditlevsen seg med sin fjerde og siste ektemann, Victor Andreasen.<ref>http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Medier/Chefredaktør/Victor_Andreasen</ref><ref>https://ekstrabladet.dk/om_ekstra_bladet/victor/victor-prisen-fra-1980-til-i-dag/7659961</ref> Paret flyttet til [[Birkerød]], fordi Andreasen oppdaget at hans kone hadde gjenopptatt stoffmisbruket. I 1954 fikk de sønnen Peter, og Ditlevsen husket årene i Birkerød som gode. Men så ble Andreasen tilbudt en stor stilling i [[Udenrigsministeriet]], og de flyttet til en herskapsleilighet på [[H.C. Andersens Boulevard]]. Ditlevsen egnet seg dårlig som medfølgende frue på [[minister]]ielle middager. Ekteskapet skrantet, og gjennom 1960- og 1970-årene fikk hun gjentatte tilbakefall med innleggelser. Ektemennene hun skildret i sine romaner ble gradvis «en ren [[orgie]] af Victors mest ubehagelige egenskaper,» skrev hun selv. I 1973 opphørte ekteskapet, som hun skildret så skånselsløst i ''Vilhelms værelse'' at Andreasen ble sykmeldt. Som [[sjefredaktør]] i ''[[Ekstra Bladet]]'' 1972-1976 mobiliserte han en kampanje mot statsstøtte til [[kunstner]]e. Ditlevsen tok offentlig avstand fra kampanjen, som noen tolket som Andreasens angrep på henne.<ref>https://www.information.dk/kultur/anmeldelse/2002/11/victor-dumme-svin</ref> 

Ditlevsen så selv [[parallell]]en mellom sin uberegnelige, avstumpete mor og Victor Andreasen. Hun opplevde innleggelsene på psykiatrisk sykehus som et fristed, hvor hun kom seg fysisk og mentalt, og overvant skrivesperrer. Oppholdet på Sct. Hans hospital, der hun skrev erindringsbøkene ''Barndom'' og ''Ungdom'', kalte hun for «den hittil lykkeligste perioden i mitt liv».<ref>https://www.berlingske.dk/kultur/jeg-tror-jeg-er-en-lille-smule-sindssyg</ref>

Tove Ditlevsen overtok som ''[[Familiejournalen]]''s brevkasseredaktør i 1956 og fortsatte å svare på leserbrev frem til sin død.<ref>https://www.berlingske.dk/boeger/tove-ditlevsens-brevkassesvar-hvis-de-ikke-ikke-kan-holde-ud-at-se-deres</ref> Hennes svar gjennom tyve år er samlet og utgitt.<ref>https://issuu.com/forlagetgladiator/docs/sm__hverdagsproblemer_l_sepr_ve</ref>