Redigerer Tormod Lindgren (avsnitt)

== Kunstnerisk virke (utvalg) ==
Tormod Lindgren har jobbet som scenograf/video-/kostyme- og figurdesigner på 80 oppsetninger, for institusjonsteatre og frigrupper i inn og utland. Han har jobbet på mange felt; teater, dans, figurteater, performance, musikkdramatikk, fjernsyn, film.

Han har koreografert/regissert 4 forestillinger før han i 2017 hadde han sin norske debut med figurteater-forestillingen “Den fri kjærlighets by” av Edvard Munch. Han fikk i 2008 Heddaprisen særlig faglig innsats for @lice ved Riksteatret/Rikskonsertene.  

=== Theater CORPUS ===
I 2018 etablerte Lindgren teaterkompaniet [[Theater CORPUS]] som ramme først og fremst for sin figurteatervirksomhet. Kompaniet har ikke faste medlemmer, men knytter til seg forskjellige samarbeidspartnere i henhold til hvilke kunstneriske behov som oppstår i hver enkelt produksjon.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theatercorpus.com/team-corpus|tittel=Theater CORPUS|besøksdato=2019-01-24|forfattere=|dato=|språk=no|verk=|forlag=|sitat=Corpus er ikke et teaterkompani med faste medlemmer. Selv om Corpus har hovedfokus på figurteater så har de medvirkende erfaringer fra mange sceniske uttrykksformer.|arkiv-dato=2019-01-25|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190125073516/https://www.theatercorpus.com/team-corpus|url-status=yes}}</ref>

=== Utvalgte produksjoner ===

==== ''Den fri kjærlighets by'' (2017)====
Lindgren hadde sin debut som teaterregissør i 2017 med en figurteateroppsetning av [[Edvard Munch|Edvard Munchs]] stykke ''Den fri kjærlighets by''.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://munchmuseet.no/arrangementer/den-fri-kjærlighets-by-av-edvard-munch-aina-villanger|tittel='Den fri kjærlighets by' av Edvard Munch/Aina Villanger|besøksdato=2019-01-24|språk=nb|verk=Munchmuseet}}{{Død lenke|dato=april 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Munchs manus var bearbeidet for figurteater av dramatikeren [[Aina Villanger]]. I tillegg til regi hadde Lindgren øvrig også laget figurene som ble benyttet i forestillingen, og var produsent og scenograf for oppsetningen. Musikken til forestillingen var ved [[Rolf Gupta]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.idalou.no/pub/idalou/kritikker/?aid=3677|tittel=«Den fri kjærlighets by»|besøksdato=2018-04-04|forfattere=IdaLou Larsen|dato=2017-05-16|språk=en|verk=www.idalou.no|forlag=|sitat=}}</ref> Urpremieren fant sted på [[Munchmuseet]] i Oslo.<ref name=":2" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=NRK TV - Se Distriktsnyheter Østlandssendingen|publikasjon=|url=https://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-oestlandssendingen/DKOA99050817/08-05-2017#t=7m46s|dato=2017-05-08|forfattere=|via=|språk=no|bind=|hefte=|sider=|besøksdato=2018-05-13|sitat=Urpremiere på teaterstykke av Edvard Munch}}</ref> 

Anmelderen i nettpublikasjonen ''Scenekunst'' var svært begeistret for produksjonen, og beskrev innholdet i stykket som følger:<blockquote>''Skuespillet ble aldri gitt ut eller iscenesatt under Munchs levetid, og origianlteksten viser et utkast av en satire, ikke et ferdig manus. Til dette prosjektet har poet [[Aina Villanger]] bearbeidet og utvidet manuskriptet. Munch skildrer datidens overfladiske søken etter sex og maktkonstellasjoner, og satiren stikker dypt. Karakterene bærer navn som Svinet, Sportselskerinnen, Moderne Moses og Bidronningen. Dette var kallenavn på noen av Munchs samtidige, som vanket i Kristiania-bohemen. For de som kjenner sin historie (eller gjør et Googlesøk, som undertegnede), vet man at Svinet er [[Gunnar Heiberg]] som var en berykta rundbrenner, Dollarprinsessen er bygd på [[Tulla Larsen]], og Moderne Moses skal forestille [[Christian Krohg]]. Man trenger likevel ikke kjennskap til menneskene bak kallenavnene for å oppfatte hvor Munch vil hen med sin skildring av samtiden – oppgjøret med bohemene er tydelig.''<ref name=":2a">{{Kilde avis|tittel=Figurer i (u)fri kjærlighet|avis=Scenekunst|url=http://www.scenekunst.no/sak/figurer-i-ufri-kjaerlighet/|besøksdato=2018-02-06|dato=2017-11-01|språk=nb-NO}}</ref>

I møte med Lindgrens forestilling blir det tydelig at figurteater er et sjangervalg med et formspråk som virkelig spiller på lag med satiren og det den inneholder av absurditeter. I ''Den fri kjærlighets by'' er de kvinnelige dukkene over dobbelt så store som Sangeren, og dukkenes egenskaper og utseende forsterker det satiriske manuset. Lindgrens dukker varierer i måten skuespillerne må føre dem- noen dukker er som marionetter, andre er naivistiske masker på en stokk, noen føres via pinne i bakhodet, og en siste dukke er satt sammen av gammeldagse skjortemansjetter og ser ut som er tusenbein....<ref name=":2a" /><br /></blockquote><blockquote>Det er flere feller å falle i når man skal iscenesette periodiske teatertekster, men denne forestillingen står som et utrolig godt eksempel på en utforskende tilnærming til et eldre og fragmentert manus. Munchs stemme er godt bevart, og Lindgrens kunstneriske valg løfter frem humoren og forfatterens stikk til sine samtidige. At kritikken om fri kjærlighet er et aktuelt tema i dag, er det ikke noe tvil om med tanke på den eskalerende datingkulturen vi observerer og er en del av, med elementer av like misforståtte oppfatninger av kjærlighet som man kan finne igjen i Kristiania-bohemen. Dette er ikke et perspektiv som tas direkte inn i forestillingen – ''Den fri kjærlighets by'' står sterkt som den er. Som en historisk satire, og som en eklektisk, men velfungerende collage av figurteater.</blockquote>

==== Svanhild (2014) ====
Våren 2014 hadde [[Grusomhetens Teater]] verdenspremiere på Ibsens stykke [[Svanhild (komedie)|''Svanhild'']]'','' 154 år etter at stykket ble skrevet, og 108 år etter dikterens død. Lindgren var ansvarlig for scenografien til forestillingen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.grusomhetensteater.no/portfolio_page/svanhild/|tittel=Grusomhetens Teater {{!}} SVANHILD|besøksdato=2019-01-24|språk=nb-NO}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.scenekunst.no/pub/scenekunst/main/?aid=5281|tittel=Scenografien i Svanhild|besøksdato=2019-01-24|forfattere=Tormod Lindgren|dato=2014-04-02|språk=nb-NO|verk=Scenekunst|forlag=|sitat=}}</ref>

[[Dagsavisen]]s teateranmelder skrev følgende etter premieren:<blockquote>«Svanhild» er et ufullendt verk, med alt det åpner opp av mytologi, og oppføres nå for aller første gang. Bare det er en grunn til å se stykket. I tillegg er det ganske fornøyelig. «Svanhild» på scenen er interessant, både som åpning av en autorisert kanon og som begynnende Ibsensk feminisme.<ref>{{Kilde www|url=https://gjenlyder.wordpress.com/2014/03/17/a-knuse-en-svane-om-svanhild-grusomhetens-teater-dagsavisen/|tittel=Å knuse en svane. Om Svanhild, Grusomhetens teater. Dagsavisen|besøksdato=2019-01-24|dato=2014-03-17|språk=nb-NO|verk=TEORI – HILD BORCHGREVINK}}</ref></blockquote>[[Dagbladet]]s anmelder var også begeistret:<blockquote>[…] denne vellykkede forestillingens force [er]: Den gode fingerspissfølelsen for epoken og miljøet, og en satirisk brodd som går fint hånd i hånd med genuin munterhet.<ref>{{Kilde www|url=https://kirstihansen.wordpress.com/2014/03/18/svanhild-fanger-presist-den-snevre-pynteligheten-som-ibsen-opponerte-mot-dagbladet/|tittel=«Svanhild» fanger presist den snevre pynteligheten som Ibsen opponerte mot. Dagbladet|besøksdato=2019-01-24|forfattere=Inger Merete Hobbelstad|dato=2014-03-18|etternavn=|språk=nb-NO|verk=Kirsti Sørlie Hansen (blogg)|forlag=|sitat=}}</ref><br /></blockquote>

==== ''De tre små griser'' (2018) ====
Våren 2018 hadde [[Oslo Nye Teaters dukketeater]] premiere på musikalen ''De tre små griser''. Lindgren var ansvarlig for scenografi, kostymedesign og dukkedesign; dukkemaker var [[Kari Noreger]]. Produksjonen turnerte til andre scener etter å ha vært spilt på Oslo Nyes teaters scene i [[Trikkestallen]] i Oslo.<ref>{{Kilde avis|tittel=De tre små griser|avis=Drammens Teater|url=https://www.drammenscener.no/teatret/program/1911-de-tre-sma-griser/|besøksdato=2018-10-31|etternavn=|fornavn=|dato=|side=|språk=nb-NO|sitat=Med: Suzanne Paalgard, Sarah Christine Sandberg, Knut Wiulsrød, Per Emil Grimstad, Marianne Edvardsen. Regi: Harry Guttormsen. {{!}} Dukkemaker: Kari Noreger {{!}} Musikkarrangement: Tove Kragset {{!}} Scenografi, kostymedesign og dukkedesign: Tormod Lindgren {{!}} Lysdesign: Tuva Grøterud. {{!}} Lyd: Tore Gustavsen. {{!}} Dramaturg: Siri Løkholm Ramberg. {{!}} Forestillingen er produsert av Oslo Nye Teater.|arkivurl=https://web.archive.org/web/20181031133014/https://www.drammenscener.no/teatret/program/1911-de-tre-sma-griser/|arkivdato=2018-10-31|url-status=død}}</ref>