Redigerer Torggata Bad (avsnitt)

=== Helse og renslighet ===
Tidligere var det ikke vanlig å bade hele kroppen oftere enn til jul, men sist på 1800-tallet ble de hygieniske tema satt på dagsordenen. Legestanden klaget over urensligheten blant befolkningen, og startet omfattende opplysningskampanjer hvor en anbefalte ukentlige kroppsbad. Enkelte bedrestilte borgere fikk eget badekar i hjemmet, men det var ikke før drabantbyene begynte å vokse frem midt på 1950-tallet at folk flest fikk innlagt bad i boligene sine. Etnologen Birte Sandvik forteller at «Så sent som i 1922 ble det blant anerkjente arkitekter diskutert hvorvidt bad skulle få oppta verdifull plass i arbeiderboligen».<ref>Birte Sandvik 2006, s. 129; op. cit. Ole Øvergaard: «Hjem for arbeidere». ''Byggekunst, 4de aargang''. Kristiania 1922.</ref> Dermed ble byggingen av offentlige bad et viktig alternativ til badebaljer og vaskevannsfat.
Fremme av sunnhet, krav om bedret hygiene, og kunnskaper om smitte var grunnen til at myndighetene anla offentlige bad i de større byene. Blant bydelene i Kristiania / Oslo ble det en kamp om å få bademuligheter til stedets befolkning. Her kunne en som regel velge mellom karbad og dampbad.

De tidligste offentlige badene i hovedstaden var Enerhaugen og [[Sagene bad]], som ble bygd på slutten av 1800-tallet. De ble begge sponset av Kristiania Brændevinssamlag. I 1920-21 ble [[Bislet bad]] bygd. Denne representerte noe nytt i det den også hadde svømmehall. Svømmehallen ble umåtelig populær, og nå ble det frem mot andre verdenskrig harde rivinger mellom bydelene om kommunal hjelp til å få bygd bad.

Selv om det med ny boligstandard og økt boligutbygging etter krigen stadig var flere som fikk innlagt bad, ble likevel svømmehallene viktige arenaer for svømmekurs for barna, rekreasjon, mosjon og idrett. Verbale kamper og innsamlingsaksjoner om svømmehaller fulgte derfor anleggelsen av drabantbyer. Flere svømmehaller ble dessuten knyttet til skolene. Det blir stadig uttrykt bekymring for at de dårlige svømmeferdighetene blant elevene leder til unødvendig mange drukningsulykker.