Redigerer Torget i Stavanger (avsnitt)

== Torgets historikk ==
===Middelalderen===
[[Fil:Strandkant og brygger.png|thumb|Historiske strandkanter, kaier og brygger på Torget i Stavanger. {{byline|Arne Kvitrud, 2019.}}]]
Fram til 1000-tallet gikk det en bukt til midt på Torget, med en sandstrand. På slutten av 1000-tallet eller tidlig på 1100-tallet laget en så [[senkekasse]]r av [[laft]]ede tømmerstokker, som en fylte med stein. På den måten fikk en bygget [[Kai (sjøfart)|kaier]]. Det ble funnet slike kasser ved byggingen av Ankerbygget i 1957 og ved de arkeologiske utgravningene på Torget i 2005. Den nedre delen av dagens torg og kaiområde har vært utfylt i flere omganger.<ref name="Arne Kvitrud 2019">Arne Kvitrud: De indre delene av Vågen i Stavanger fra middelalderen til tidlig på 1600-tallet. Stavanger Museums årbok, 2019.</ref>

På 1100-tallet eide trolig biskopen Torget og området ved Torget. Biskopen fikk bygd Bispebrygga en gang i perioden 1121-1150, og det ble lagt ut sandfyllinger. Tidlig på 1200-tallet ble domkapitlet opprettet som et fellesskap for prestene (korbrødre) ved Domkirken.  Første gang korbrødrene omtales var i 1236.  Omtrent på samme tid, delte trolig biskopen noen av sine eiendommer med korbrødrene. Det var blant annen en eiendom som strakte seg fra Haakon VIIs gate til Vågen. Her bygde korbrødrene Korbrødregården, der de bodde, sov og spiste sammen. Eiendommen omfattet også Torget 7, Skagen 3, Preusahuset og Mortvedthuset. Korbrødrene fikk satt opp et sjøhus i Skagen 3.  I grensen mellom eiendommene til biskopen og korbrødrene ble allmenningen anlagt.<ref name="Arne Kvitrud 2019"/>

Omkring 1220-1250 ble det bygd en lang kai over det som nå er nedre del av Torget. Det er naturlig å se kaien i sammenheng med opprettelsen av domkapitlet. Kaien kan ha vært et fellesprosjekt av korbrødrene i øst og biskopen i vest. Den delen av brygga fra 1100-tallet som er gravd ut, var innenfor kaikanten slik den var om lag 1250. Når bispebrygga omtales på slutten på 1200-tallet, viser det til at de hadde ei brygge i tillegg til kaien. Trolig var den i fortsettelsen av allmenningen.<ref name="Arne Kvitrud 2019"/>

===Fram til om lag 1850===
Når en fikk et torg vet vi ikke, men en har et indirekte bevis for et torg i 1567 da Margrete torvkone omtales i en skatteliste.{{tr}}
[[Fil:1857 Torget.JPG|right|thumbnail|300px|Kartskisse som viser Torget i 1857]]

Ved graving på Torget i 1955 ble det funnet en brolegging som kan være fra 1600-tallet.{{tr}} Torget ble brolagt igjen i 1833.{{tr}}

På 1600-tallet har Torget vært et sted der en foretok noen offentlige avstraffelser, kanskje [[kakstryking]] og [[gapestokk]]. I 1650 kjøpte byen inn to halsjern for bruk på Torget.<ref>Stavanger Byarkiv, Privatarkiv Axel Kielland, pakke 3.</ref>

Torget var slik vi kan lese av [[Ulrik Fredrik Aagard]]s kartskisse fra 1728 et ganske lite område, neppe stort mer enn tomta til ett eller to hus.{{tr}} Gata [[Skagen]] gikk som en sammenhengende gate med [[Nedre Strandgate]], og Øvre Strandgate gikk som en sammenhengende gate med Torvegata. Torvegata var en liten gate som gikk fra Torget til Brattegata (inne i dagens Torgterrasse). Torvet lå mellom disse gatene. Det gikk videre en gate fra porten på Kongsgård og ned til [[Gårdsbrygga]] (Torvbrygga) - Kongsgårdgaten. Torvet lå også i tilknytning til denne gata.

Trafikkmessig lå Torget vanskelig til for de som kom til byen landveien over [[Skolebekken]] ([[Klubbgata]]). Fra Domkirkeplassen gikk det en bratt bakke ned til Torget – Brattegata, som nå er inne i kjøpesenteret [[Torgterrassen]]. Foran [[Domkirken]] var det ikke vei, her var det [[Stavanger kirkegård|kirkegård]].

I Stavanger var det tre torg, dagens Torget, Hestetorget i Laugmannsgata og [[Timiantorget]] i krysset Øvre Holmegata og Kirkegata. Bare en liten del av byens handel foregikk på Torget. Fiskere og bønder gikk rundt på husene og fallbød sine varer. Ofte avtalte en når en skulle levere neste gang og hva en ville ha. En kunne også gå til båtene som kom inn og handlet der, eller i sjøhus der varer ble lastet inn. Timian kom oftest fra [[Nedstrand]], hodekål fra [[Danmark]], kalrabi og neper fra [[Hardanger]]. Torget var kun brukt ved leilighet, en og annen fisker kom med fisk og en gang i mellom en potetkjerre.

=== Perioden 1850-1900===
På sjøsida var det en rekke hus mellom dagens Burger King (tidligere Hauge på Torget) og Ankerbygget, bare avbrutt av en gatestubb ned til Gårdsbrygga. Det var blant annet det Anders Bærheim kalte Worsegården – og som han mente var modell for [[skipper Worse]]s hus i [[Alexander Kielland]]s romaner og [[Fruehuset (Stavanger)|Fruehuset]]. Av huset der Burgerking er i dag (tidligere Hauge på Torget) ble det revet 7 alen (ca. 5,5 meter) for å få forbindelse mellom Torvbryggen og Byfogdbryggen (nederst i Byfogdsmauet) på 1850-tallet. Utvidelsene startet for alvor i 1863 da Fruehuset ble revet og brukt til torg. Så Løwolds hus på oppsiden av Torget. I 1867 ble det også bygget en tidsmessig landgangsbrygge utenfor Fruehuset.

[[Fil:1889 Torget.jpg|thumbnail|300px|Kart som viser Torget i 1889]]
Torget ble utvidet i flere trinn og var i 1890 bare om lag en tredjedel av det den var i 1927. Allerede i 1880-årene ble Sømmes hage (ved Ankerbygget – i Kongsgårdsbakken) og Christensens hus (rett over gata for Kongsgård) kjøpt av kommunen, men de ble stående flere år og brukt som folkeskole, mens [[Solvang skole (Stavanger)|Solvang skole]] ble bygget. Hele kvartalet med Øvre og Nedre Strandgate ble kjøpt av kommunen med tanke på riving og utvidelse av Torget. "Worsegården" ble kjøpt av kommunen og revet. Selve huset ble solgt videre og satt opp igjen i Verksgaten 59, men brant ned i 2014.

Det var en brønn med en pumpe (Mortepumpen) midt på Torget som var et møtested for mange av byens kvinner når de hentet vann. Den fikk navnet Mortepumpen fordi den stod utenfor huset til Mortvedt. Brønnen ble fylt igjen i 1865 da byen fikk offentlig vannverk. Istedenfor ble det satt opp en fontene i støpejern. Den ble senere flyttet utenfor [[Rosenkildehuset]] hvor den nå står.

Tilgangen til Torget ble også bedret ved at det ble bygd vei foran Domkirken over den gamle [[Stavanger kirkegård]].

Da Torget ble vesentlig større på 1860-tallet, flyttet også handelen i stor grad fra gatene til Torget.

===Haustmarked===
Haustmarkedet i Stavanger gikk over to eller tre dager og startet om lag 29. oktober.

Det ble solgt alt mulig. Bøndene solgte håndverkprodukter, frukt, grønnsaker, krydder, smør, kaker, huder, tran, never, ullvarer, honning,  slaktevarer, fisk (helst tørket og saltet fisk) og ost (gammelost). Men det ble også solgt dukker og gammelt skrot (loppemarked). Folk kom kom fra hele fylket, men også fra Hardanger og Setesdal. Innerst i Vågen lå småbåter tett stuet ved siden av hverandre, men også på de andre kaiene (Almenningene) var det fullt med båter. Hester ble også omsatt, men det var på Hestatorget. Pruting var en viktig del av handelen.

I de trange gatene i sentrum og rundt handelsbodene var det mange fulle folk som benyttet sjansen til å skjenke seg. Drikkehusene og dansebodene gjorde det godt, og en betydelig del av det årlige brennevinssalget i byen ble unnagjort disse dagene. Arresten i Rådstuen ([[Mariakirken i Stavanger|Mariakirken]]) var stort sett fulle disse dagene. Det var også folk som ville tjene noe ekstra. Hva en kunne oppleve varierte fra år til år, men kunne være sterke menn, kvinner med skjegg, underlige dyr og slanger, lirekasser, musikanter, skytebane, klovner, sverdslukere, flammekastere og karusell. Logihus var det flere av på [[Holmen]]. Spisesteder var det mange steder og spesielt mange av i [[Søregata]].

===Under krigen===
Etter 9. april 1940 overtok tyskerne [[Kongsgård (Stavanger)|Kongsgård]] og [[Romsøbygget]].

Etter en tid ble det bygget tilfluktsrom øverst på Torget, der Torgtrappene er nå. Det ble også satt opp flere såkalte [[Hitlertennene|Hitlertenner]], som var store betongklosser som skulle stanse eller forsinke framrykking av stridsvogner. [[Strandkaien (Stavanger)|Strandkaien]] og vestre del av Torget ble sperret inne av store gjerder og piggtråd.

===Torget 1945-2000 ===
Det siste huset som ble revet var [[Mortvedthuset]] – Torget 5, som ble revet i 1963. Det sto like ut- og ovenfor [[Hauge på Torget]] - [[Burger King]] fra 2013. Gradvis ble salget av frukt og grønnsaker overtatt av butikker, og torghandelen hadde tilbakegang.

Fiskehandlerne fikk et eget hus nede på kaien, og i tilknytning til den ble det reist en høy skulptur av [[Arnold Haukeland]], på folkemunnet kalt «Regå».