Redigerer Tore Ørjasæter (avsnitt)

==Virke==
Ørjasæters hovedverk er [[trilogi]]en ''Gudbrand Langleite'', et episk-lyrisk verk om konflikten mellom å være bofast og å være fri, mellom gammelt og nytt, en diktsyklus i tradisjonen etter [[dannelsesroman]]en.<ref name="Beyer" /> Viktige tema i forfatterskapet er spenningen mellom det tradisjonelle bondesamfunnet og et moderne samfunn, og splittet psykologi. Ørjasæter var tidlig ute med å ta i bruk nye retninger innenfor lyrikken, og brøt på sine eldre dager med tradisjonell, fast verserytme. 

For ham var [[lagnad]]en det som lager oss og livet vårt, den er alt som hindrer frigjøring av vårt innerste. I diktet «Lukka og lagnaden» står lykken i hagen - til lagnaden kommer, «''veks fram usynleg som ein [[angst|angest]]''».
:''Lagnaden vaks meg yv' hovudet,''
:''han tok meg heil i sitt vald,''
:''og elta meg gruvsamt i utrengsmål''
:''og gjorde meg til ein [[skald]].''

Med [[stipend]]ier reiste han ut rundt 1920, med lange opphold i mange land: Tyskland, Italia og Frankrike. Han var opptatt av reisen som tilstand, av selve forflytningen, opplevelsen av andre kulturer og møtet med mennesker. Derfor kalles han ofte for «fararen» – den farende, reisende. Samtidig var han hele livet knyttet til [[Gudbrandsdalen]].

Tore Ørjasæter skrev det i ettertid svært kjente diktet «[[Å Vestland, Vestland]]», og de kjente, delvis selvbiografiske diktene «Elgen» og «Malmfuru». ''Elvesong'' er den viktigste diktsamlingen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Dale, Johs. A. | utgivelsesår = 1972 | tittel = Norsk litteraturhistorie for gymnaset | isbn = 8202000505| utgivelsessted = Oslo| forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012022208159 | side = }}</ref>

Festskriftet til 70-årsdagen har tekster av blant andre [[Sigrid Undset]], [[Aslaug Vaa]], [[Olav Dalgard]], [[Johan Falkberget]], [[Johan Borgen]], [[Tarjei Vesaas]] og [[Inge Krokann]].<ref name="festskrift" />