Redigerer
Tobakk
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Historie === [[Fil:Slaves working in the tobacco sheds on a plantation (1670 painting).jpg|thumb|300px|Bilde fra 1670 viser afrikanske slaver som arbeider i tobakksskurene i kolonitidens tobakksplantasjer.]] Det er ikke helt sikkert når tobakken ble oppdaget av europeerne, men den ble opprinnelig innført fra [[Sentral-Amerika]], og kom til [[Europa]] på [[1500-tallet]]. På italiensk ble det første ordet for røyketobakk '''''erba Santacroce'''''; det skyldes at [[Pavestolen]]s sendemann ([[nuntius]]) til Portugal ble den første europeer som med nesse for forretninger dyrket tobakk med tanke på røyking. Denne romerske biskop og senere kardinal het [[Prospero Santacroce]]. I 1560 skjenket han noen tobakksfrø til [[pave Pius IV]].<ref>Prospero Mandosio:, «Prosper Santacrucius». I: ''Bibliotheca romana, seu Romanorum scriptorum centuriae'', Romae, de Lazzaris, 1682, Centuria 5, n. 55, ss. 323–326 ([http://books.google.it/books?id=tCo-AAAAYAAJ&pg=PA323&dq=Prosper+Santacrucius Google libri]).</ref> Selv om det er tolv planter i slekten [[Solanales]], er dyrkingen til røketobakk konsentrert om ''[[Nicotiana rustica]]'' og ''Nicotiana tabacum''. Navnet Nicotiana har plantene fått etter en fransk ambassadør i Portugal på midten av 1500-tallet: [[Jean Nicot]], som ankom til sin post i Liboa i 1559. Overbevist om at han hadde oppdaget et [[Columbi egg]] på medsisinens område skrev han en rekke brev til ledende personligheter ved det franske hoff om denne nyoppdagede «mirakelurt». Et av de tidligste vitnemål vat et skriv han rettet den 26. april 1560 til kardinal de Lorraine, hvori han beskriver begeistring om virkningen på den sykdom man kalte ''noli me tangere'' - den uhelbredelige basalioma (hudkreft). I 1561 nådde hans første forsendelse av tobakksfrø dronning [[Katarina de' Medici]]s hoff sammen med eventyrlige beskrivelser av tobakksbladenes helbredende virkning ved innsnusing i pulverform, eller ved at påleggelse av tobakksblader på huden, overhelling av væske som hadde trukket i tobakksblader. Frøene ble så dyrket ved hoffet for de medisinske egenskapene. planten ble brukt i pilleform, som pulver og i blanding med andre remedier, også som snus, som ble pustet inn gjennom nesen (snust) og nyst ut igjen. Mange av datidens vitenskapsmenn var skeptiske: De mente at tobakken sotet til hjernen, og det kunne umulig være sunt. Det sies at [[Walter Raleigh]] tok med seg tobakken til England fra [[Virginia]], og dens ankomst dateres til 27. juli 1586. Første gang tjeneren hans så ham røyke pipe, skal han ha tømt vann over ham i den tro at Sir Raleigh hadde tatt fyr. Men sannsynligvis var tobakk kjent i England før 1586, siden spanske og portugisiske sjøfolk var vant med å røyke. Mens [[potet]]en som ble innført på samme tiden, ble betraktet med skepsis, ble tobakk lovprist som sunt. I 1577 forelå spanjolen Nicolas Monardes' rapport om tobakk i engelsk [[oversettelse]] med tittelen ''Om tobakken og hans store dyder'' som botemiddel mot blant annet tannverk, løse fingernegler, [[parasitt|innvollsorm]] og [[kreft]]. I 1609 var [[John Rolfe]] i [[Jamestown]] i Virginia den første som lyktes med tobakksdyrkning («det brune [[gull]]»), og [[Francis Bacon]] bemerket i 1610 økningen i tobakksforbruket, og at røyking var en vanskelig vane å kvitte seg med. I 1614 ble den første tobakksforsendelsen utskipet fra Jamestown til England.<ref>[https://www.historic-uk.com/HistoryUK/HistoryofEngland/Introduction-of-Tobacco-to-England/ Ben Johnson: Tobakkens ankomst til England]</ref> I [[Norden]] ble tobakken utbredt fra 1600-tallet, importert fra England og Nederland. Mest etterspurt var bladtobakk fra Virginia. Et billigere alternativ var hollandsk tyggetobakk eller den enda billigere engelske råtobakken, inntil [[Christian IV]]s svoger [[James I av England]] forbød tobakk og forviste alle pipemakere fra [[Storbritannia]].<ref>Frederik Friis Lange: «Da tobakken kom til Danmark», ''[[Skalk (tidsskrift)|Skalk]]'' nr 6/2020</ref> I [[sakefall]]sregnskapene (regnskap over bøter) fra [[Bergen]] i [[1612]] er innført at Jokum spillemann måtte bøte 4 daler «''for parlament'' (munnhoggeri), ''han anrettet mod Anthonius Tobakspiben''». Tilnavnet «tobakkspipen» skyldes vel at Anthonius solgte piper eller selv røykte. Et skifte fra [[Helsingør]] i 1606 viser et [[dødsbo]] der en mann etterlot seg tolv piper. Allerede i [[1619]] forbød Christian IV «Tobaksdrikken og Brendeviinsdrikken» på norske skip. Overtredelser ble straffet med [[kjølhaling (straffemetode)|kjølhaling]]. Han fulgte opp med å forby tobakkimport til Norge fra [[1632]], men dette førte til utstrakt [[smugling]], samt til smugrøyking i [[kjeller]]e. Dette var spesielt farlig, siden kjellertaket og husenes bærende konstruksjon var av tørr [[furu]] og [[eik]]etre. Så importforbudet for tobakk ble opphevet 8. mars [[1643]], men samtidig ble det innført en klekkelig [[toll]] på to mark eller 32 skilling pundet.<ref>Anders Bjarne Fossen: «Tobakksproduksjon og -handel i Bergen og det nordafjeldske», ''Blader av tobakkens historie'' (s. 138-39), Gyldendal 1978, ISBN 82-05-11016-6</ref> Under [[den amerikanske uavhengighetskrigen]] (1775–83) ble det slutt på tobakksimporten, og hjemmedyrket vare ble etterspurt. I [[Danmark]] ble påbud om tobakksdyrking fra 1730 og 1741 hentet frem. I 1730 var det utsendt en plakat om forbud mot «gemeene» tobakksbladers innførsel til Danmark, med unntak for virginsk og hollandsk tobakk. Dette skulle «opphjelpe tobakksplantasjene i [[Fredericia]] og andre steder i Danmark». Dette ble gjentatt i tolltariffene i 1762 og 1768, men ble ikke fulgt opp. Først i 1778 ble tobakksspinneriene i København pålagt å anlegge og drive tobakksplantasjer på «50 tønder lands utsæd» rundt byen. [[Laug]]smedlemmer i andre byer ble pålagt tobakksdyrking på 4 tønder lands utsæd. Ingen tilsvarende krav ble gjort gjeldende i Norge.<ref>[[Fritz Hodne]]: «Tobakken 1600-1800», ''Blader av tobakkens historie'' (s. 175-76), Gyldendal 1978, ISBN 82-05-11016-6</ref> Tobakksdyrkingen spredte seg slik at vi i dag finner den i land og stater som: * [[Brasil]], [[Lilleasia]], [[Ungarn]] og visse distrikter i [[Frankrike]]. (''Nicotiana rustica'') * [[Cuba]], [[Malaysia]], [[Maryland]], [[Ohio]], [[Kentucky]], [[Brasil]], [[Tyrkia]], [[Sumatra]], [[Java (øy)|Java]], visse distrikter i Frankrike og [[Algerie]] (''Nicotiana tabacum'' i varianter).
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon