Redigerer Tjøtta sovjetiske krigsgravplass (avsnitt)

==De ble gravlagt 2 eller 3 ganger==
Alle de sovjetiske krigsfangene som døde under den andre verdenskrig i Nord-Norge ble gravlagt på vanlige kirkegårder rundt omkring i landet, men etter krigen, i 1951, bestemte de norske myndighetene at alle skulle flyttes og samles på en felles kirkegård på statens grunn på Tjøtta. Dette for å kunne ha bedre oppsyn med personer fra [[Sovjetunionen]] – disse ble ansett som potensielle spioner under [[den kalde krigen]] – som ønsket å besøke gravene. Kirkegården ble innviet 8. juli 1953 og har i en inngjerding en fellesgrav mot nord med 6 725 døde og 826 enkeltgraver mot sør. En bauta med stjerne i [[relieff]] er reist på plassen.

{{sitat|I takknemlig minne om sovjetiske soldater som mistet livet i Nord-Norge under krigen 1941-1945 og som er gravlagt her|Tekst på bautaen (russisk og norsk)}} 
Etter flere år med opprustning ble krigskirkegården gjenåpnet i oktober 2016. Navnene til 4000 døde er funnet og navnene inngravert på bronseplater satt på muren rundt gravplassen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Tjøtta krigsgravplass får 5.000 nye navneplater|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/nordland/tjotta-krigsgravplass-far-5.000-nye-navneplater-1.12274050|besøksdato=2016-10-29|etternavn=|fornavn=|dato=22.03.2015|side=|sitat=}}</ref><ref>''Vårt Land'' (NTB), 29. oktober 2016.</ref>

Overføringen av gravene til Tjøtta kalles «[[Operasjon Asfalt|Operasjon asfalt]]», angivelig fordi de døde ble fraktet i sekker kledt med asfalt.