Redigerer Titus (avsnitt)

== Keiser Vespasians sønn ==
[[Fil:Masada01_ST_04.jpg|thumb|På [[masada]]klippen begikk jødiske opprørere, [[seloter]], etter en lang beleiring av romerne kollektivt selvmord med sine familier etter at opprøret i Jerusalem var blitt slått ned. Det firkantede «sandslottet» på bildet er levninger etter et romersk fort som så ble bygd.]]
Etter at Vespasian var blitt keiser fortsatte Titus således å kjempe mot de jødiske opprørere i [[Iudaea]]. Krigen kulminerte med at de romerske styrker erobret [[Jerusalem]] år 70, brøt ned tempelet, og rev ned resten av byen også.

På [[Forum Romanum]] i [[Roma]] ble senere reist [[Titusbuen]] på hvis innside man kan se fresker som forestiller romerske soldater bærende krigsbytte fra [[den jødiske krig]].

Styrkene i Palestina bad Titus at han skulle ta dem med seg til [[Roma]] (eventuelt planla Titus et kuppforsøk mot sin far) men Titus vendte alene tilbake. I hovedstaden ble han og faren hyllet, og Titus ble kommandant for [[pretorianergarden]]. Han fikk poster som [[folketribun]], [[censor]] og flere utnevnelser til [[Romersk konsul|konsul]]. Titus ble nå militært Romas sterke mann og som sådan upopulær, noe som det faktum at han i en periode hadde en kjærlighetsaffære med en syrisk kvinne bidro til.{{tr}} Titus forble lojal mot sin far, som han forventet seg å arve keisertittelen av.