Redigerer Titanic: Music from the Motion Picture (avsnitt)

== Musikk, tekst og komposisjon ==
[[Fil:Sissel Kyrkjebø.jpg|thumb|[[Sissel Kyrkjebø]] var en ordløs vokalist i sju av albumets låter.<br />{{byline|Bjarne Thune}}]]
Åpningsmelodien, «Never an Absolution», starter med en [[sekkepipe]]solo som etterhvert blir avløst av [[treblåseinstrument]] akkompagnert av et [[valthorn]] og den ordløse sangen til Sissel Kyrkjebø.<ref name="Filmtracks.com"/> Denne glir etter hvert over i «Distant Memories», som symboliserer minnene til den eldre kvinnen Rose da hun tenker tilbake på sine dager på skipet. Begynnelsen av «Southampton» har likheter med [[James Horner]]s arbeid i ''[[Apollo 13 (film)|Apollo 13]]'', og blir brukt til å introdusere skipet i filmen.<ref name="Filmtracks.com"/> I låten tar han i bruk sitt digitale kor, i tillegg til å benytte en pulserende [[bass (lyd)|bassrytme]] og akkordprogresjoner, som er svært lik [[Enya]]s «[[Book of Days]]».<ref name="Filmtracks.com"/> «Book of Days» ble også brukt som en midlertidig erstatning for flere av låtene under klippingen av filmen, da disse ennå ikke var komponert.<ref name="Filmtracks.com"/>

Melodien «Rose», som gjerne blir kalt «Rose's Theme» for ikke å forveksles med den ene hovedpersonen, er filmens kjærlighetstema. Den blir av nettstedet [[Filmtracks.com]] beskrevet som «en slags kort [[Suite (musikk)#Orkestersuite|orkestersuite]]».<ref name="Filmtracks.com"/> I sangen akkompagneres Kyrkjebøs ordløse sang av [[piano]], [[bassgitar]] og diverse treblåsere. Låten glir etterhvert over til kun piano og [[fløyte]], der Filmtracks.com har ment det symboliserer parets kortvarige kjærlighetsforhold.<ref name="Filmtracks.com"/> «Rose» ble senere delt i to og kombinert med «Unable to Stay, Unwilling to Leave» for å lage bakgrunnsmusikk til filmens avsluttende scene.

I begynnelsen av «Leaving Port» bruker Horner «en elektronisk pulseringseffekt,» som angivelig er for «å etterligne et telegrafsignal» ifølge Filmtracks.com.<ref name="Filmtracks.com"/> Effekten blir senere tatt i bruk som bakgrunn i «Hard to Starboard», der den avbryter en gjentakelse av kjærlighetstemaet for å skape en dramatisk stemning. Låten benyttes hovedsakelig i scenen hvor skipet kolliderer med isfjellet, men det finnes spor av den i sangene «The Sinking» og «Death of Titanic», som begge blir brukt til å visualiserie skipets forlis. «Hard to Starboard» er bygd opp av en [[elektrisk gitar]], diverse [[messingblåseinstrument]]er, [[trommer]] og piano. Filmtracks har skrevet at [[trompet]]en på slutten av sangen skal symbolisere «et fjernt rop om hjelp».<ref name="Filmtracks.com"/>

I «The Sinking» forsøker «de fragmenterte syntetiske elementene tappert å opprettholde sin harmoniske struktur», men ender med «å hoppe kaotisk fra sin tiltenkte tematiske base,» noe Filmtracks.com har sagt var for å reflektere skipets død.<ref name="Filmtracks.com"/> Det samme konseptet preger «Death of Titanic», men da med «den høye tonehøydeelektronikken, som nesten tilsynelatende gråter etter hjelp.»<ref name="Filmtracks.com"/> Horner benyttet harde slag på et piano i «The Sinking» for å understreke dramatikken, noe han tidligere hadde gjort i filmene ''[[Pelikanrapporten (film)|Pelikanrapporten]]'' og ''Apollo 13''.

Filmtracks beskrev «A Promise Kept» som «melankolsk og med knapt hørbare rekker av tematiske fragmenter».<ref name="Filmtracks.com"/> I sangen benyttes Kyrkjebøs svake toner, som også brukes i de to neste sporene, «A Life So Changed» og «An Ocean of Memories». Ifølge Filmtracks returnerte «A Life So Changed» tilbake til «den uhyggelige atmosfæren og instrumenteringen av åpningssporet.»<ref name="Filmtracks.com"/> I «An Ocean of Memories», som ofte sammenlignes med «Distant Memories» på grunn av sin likhet, akkompagneres Horners digitale kor av Sissels sang, piano og et prikkende metallisk [[slagverkinstrument]], der sangen senere ble brukt som inspirasjon for Horners arbeid i ''[[The New World]]''.<ref name="Filmtracks.com"/>

I signaturlåten «[[My Heart Will Go On]]» benyttes kjærlighetstemaet «Rose» på nytt, og teksten til [[Will Jennings]] henviser til forholdet mellom Jack og Rose, og sier at Jack fortsatt eksisterte i Roses hjerte, selv om han var død.<ref>{{Kilde www |url= http://www.metrolyrics.com/my-heart-will-go-on-lyrics-celine-dion.html |tittel= My Heart Will Go On Lyrics |besøksdato= 3. mai 2014 |utgiver= MetroLyrics |arkiv-url= https://web.archive.org/web/20140928092448/http://www.metrolyrics.com/my-heart-will-go-on-lyrics-celine-dion.html |arkivdato= 2014-09-28 |url-status = live }}</ref> Da [[Simon Franglen]] produserte [[singel (musikk)|singelen]] utvidet han innspillingen, og la til orkester på det siste refrenget. Da den ble utgitt til radio, ble den produsert videre av [[Walter Afanasieff]], som tilføyde [[strykeinstrument]]er og elektrisk gitar, i tillegg til å omorganisere deler av sangen. Låten glir etterhvert over i albumets siste spor, «Hymn to the Sea», som avslutter platen i et sakte tempo med diverse gjentakelser av «Rose», Kyrkjebøs ordløse sang, det digitale koret, sekkepiper og piano.<ref name="Filmtracks.com"/>