Redigerer Titaner (avsnitt)

== Orfiske kilder ==
[[Fil:Peter Paul Rubens 108.jpg|thumb|300px|''Titanene blir styrtet'', maleri av Peter Paul Rubens, 1637-1638]]
Hesiod har ikke det siste ordet om titanene. Bevarte fragmenter med poesi tilskrevet Orfeus har bevart en del variasjoner av [[myte]]n. I en slik tekst går [[Zevs]] ikke voldelig mot sin far. Isteden har Rhea en fest for Kronos hvor han blir full på [[Mjød|gjæret honning]]. Framfor å bli overlatt til [[Tartaros]], ble Kronos dratt av sted, fortsatt full, til grotten til [[Nyx]] (Natten) hvor han fortsatte å drømme i all evighet.

En annen myte vedrørende titanene som ikke er nevnt Hesiod dreier om [[Dionysos]]. Ved et tidspunkt i sitt styre, besluttet Zevs å oppgi sin himmeltrone til fordel for barnet Dionysos, som akkurat som tilfellet var med barnet Zevs, ble Dionysos voktet av [[korybanter]]e. Titanene besluttet å drepe barnet og kreve tronen for seg selv; de malte fjesene sine hvite med [[gips]], distraherte Dionysos med leker, deretter lemlestet de ham lem for lem, kokte og stekte hans kroppsdeler. Den rasende Zevs drepte titanene med sin tordenstav; [[Athene]] bevarte hjertet i en gipsdukke, og ut av denne ble en ny Dionysos lagd. Denne fortellingen er fortalt av poetene [[Kallimakhos]] og [[Nonnos]] som kaller denne Dionysos for «[[Zagrevs]]», og i et antall orfiske tekster som ikke gjør det samme.

En gjentakelse av denne fortellingen, gjort av [[Nyplatonisme|nyplatonistiske]] filosofen [[Olympiodoros]] fra [[senantikken]], gjenfortalte i sin kommentar av [[Platon]]s ''[[Faidros]]'',<ref>Olympiodoros: ''Platons Faidros'' I.3–6.</ref> bekrefter at menneskeheten oppsto av den feite røyken fra de brente likene av titanene. [[Pindar]]os, Platon, og [[Oppianos]] refererer i passerende til menneskets «titaniske vesen». I henhold til dem er legemet den titanske delen, mens [[sjel]]en er menneskets guddommelige del. Andre tidlige forfattere antyder at menneskeheten ble født av det ondskapsfulle blodet som ble skvettet av titanene i deres kamp mot Zevs. En del forskere betrakter Olympiodoros' tekster, den eneste bevarte uttrykkelige beskrivelsen av denne mytiske forbindelsen, som legemliggjøringen av en tradisjon som går tilbake til gresk bronsealderen, mens forskeren Radcliffe Edmonds har foreslått et element av nyskapende [[allegori]]sert [[improvisasjon]] «som passer Olympiodoros' hensikt.<ref>West; Albert Bernabé (2002): "La toile de Pénélope: a-t-il existé un mythe orphique sur Dionysos et les Titans?», ''Revue de l'histoire des religions'', s. 401–433, notert av Radcliffe G. Edmonds III: [http://www.apaclassics.org/AnnualMeeting/06mtg/abstracts/EDMONDS.pdf «A Curious concoction: tradition and innovation in Olympiodorus' creation of mankind»] (PDF).</ref>