Redigerer Tiryns (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Tirinto, 1991 (40704070505).jpg|thumb|Portåpning i muren.]]
[[Fil:tiryns general view.jpg|thumb|right|Utsikt mot palasset i Tiryns]]
Området har vært bosatt siden forhistorisk tid. En mindre [[Neolittisk tid|neolittisk]] bosetning ble fulgt på midten av 3000-tallet f.Kr. av en blomstrende tidlig [[Helladisk|før-helladisk]] bosetning lokalisert rundt 15&nbsp;km sørøst for Mykene på høyde som var 300 meter lang og 45-100 meter bred, og ikke mer enn 18 meter høy. Fra denne perioden er det avdekket et mykensk palass, en imponerende sirkulær bygning, 28 meter i diameter, som synes å være et befestet sted for byens innbyggere i krigstider, og/eller en residens for konge eller lokal høvding. Dens fundament var mektig og ble konstruert fra to konsentriske steinmurer hvor den på det tykkeste nådde 45 meter.<ref name="Ring_704"/>

Overbygningen var gjort av leire og taket fra keramiske fliser. De første greske innbyggerne, opprettelsen av en [[Helladisk|mellom-helladisk]] sivilisasjon og en [[Mykensk kultur|mykensk sivilisasjon]] etter denne, bosatte Tiryns i tidsrommet 2000-1600 f.Kr.. Byen hadde sin største vekst i løpet av den mykenske tiden. [[Akropolis]] ble bygget i tre faser, den første ved slutten av perioden sen-helladisk II (1500-1400 f.Kr.), den andre i sen-helladisk III (1400-1300 f.Kr.) og den tredje i slutten av sen-helladisk III B (1300-1200 f.Kr.). De bevarte ruinene av den mykenske borgen er datert til slutten av tredje periode. Selv byen hadde vokst opp rundt akropolis på sletten nedenfor.

En generelt [[Bronsealderens sammenbrudd|sammenbrudd i bronsealderen]] i den østlige delen av Middelhavet hvor økonomien brøt sammen og steder ble forlatt, rammet også Tiryns, men i motsetningen til mange andre steder ble stedet forlatt. Det er klart at området rundt palasset var fortsatt bebodd ut til midten av 700-tallet f.Kr., og noe senere ble et tempel bygget i ruinene av palasset.

Før [[klassisk tid]] var Tiryns ofte underlagt [[polis|bystaten]] Argos. I henhold til [[Herodot]]os var [[Feidon]] av Argos, som styrte på 600-tallet f.Kr., den mektigste herskeren på Peloponnes. Imidlertid, da Sparta vokste i makt, ble Argos' dominans tilsvarende mindre. I begynnelsen av [[klassisk tid]] hadde Tiryns, slik også Mykene, bli et relativt ubetydelig by. Da [[Kleomenes I]] beseiret Argos, okkuperte deres slaver Tiryns i mange år.<ref>Herodotos: Historier, 6, 83</ref> Herodotos nevner at Tirons deltok i [[slaget ved Plataiai]] i 479 f.Kr. med 400 [[hoplitter]].<ref>Herodotos: Historier, 9, 28</ref>

Både Tiryns og Mykene opprettholdt vennskapelig forhold til Sparta etter [[perserkrigene]], noe som ble tatt ille opp av Argos, Spartas tradisjonelle fiende. I 468 f.Kr. overfalt Argos begge byene og la dem øde. I henhold til Pausanias ble befolkningen der overført til Argos,<ref>Pausanias, 2.25.8</ref> men ifølge [[Strabon]],<ref>Strabon, 8, 373</ref> var det mange fra Tiryns som reiste og grunnla byen Halieis, dagens [[Porto Heli]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.geocities.com/btse1/halieishhistory.htm |tittel=A Brief History of Halieis |besøksdato=2009-10-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20091021102334/http://geocities.com/btse1/halieishhistory.htm |arkivdato=2009-10-21 |url-status=død }}</ref>

Til tross for Argos ødeleggelse av byen, var det fortsatt folk som bodde ved stedet flere århundrer senere. En liten bysantinsk kirke og dens gravlund ble dannet på akropolis over de mykenske ruinene for en liten landsby nedenfor høyden i middelalderen. Selv om stedet var kjent, førte den muslimske okkupasjonen til at området var stengt for vesteuropeere. Det var ikke før i 1668 en europeer, en franskmann ved navn Des Mouseaux, fikk besøke stedet og skrevet den første moderne omtale av Tiryns.<ref name="Ring_704"/>