Redigerer Tinamufamilien (avsnitt)

== Biologi ==
Tinamufamilien består av små til mellomstore fugler ({{nowrap|15–50 cm}}) med kompakt kropp og rudimentær [[stjert]], korte avrundede [[fuglevinge|vinger]] og korte nedre [[ekstremitet]]er.<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/> Hodet er lite og [[nebb]]et kort og slankt. De to artene som inngår i ''[[Eudromia]]'' har karakteristiske fjærtopper på hodet.<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/> Andre arter kan også ha fjærkam som kan reises, men den er ikke like distinkt. [[Fjærdrakt]]en er [[kamuflasje]]farget og generelt brun og/eller grå, flere med innslag av rødbrunt i ulike nyanser og kryptiske mønstre.<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/>

Artene deles gjerne inn i to underfamilier, avhengig av hvor pusteåpningene er plassert på nebbet. De vanlige tinamuene har pusteåpningene plassert halvveis eller mer ut på nebbet, mens steppetinamuene har pusteåpningene plassert ved basen av nebbet (kanskje en adapsjon som følge av at disse artene bruker nebbet i større grad til å lete etter mat i bakken). Artene har typisk dårlig utviklede vinger og er generelt dårlige flygere, men [[ekstremitet]]ene er kraftige og vel tilpasset et [[terrestrisk|terrestrielt]] liv.<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/> Tre av tærne på føttene er rettet forover, og den bakoverrettede tåen kan i noen tilfeller være fraværende.<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/>

Sjelden sett, men ofte hørt, gjør de sky tinamuene sin tilstedeværelse kjent gjennom sine plystrede rop. Fuglene trives i neste alle typer habitat i neotropis. Noen av er knyttet til tett [[regnskog]], mens andre trives best på [[pampas]]en og på lett skogkledt [[savanne]] eller [[steppe]]. Fuglene finnes også i høyder fra [[havnivå]]et og opp mot {{nowrap|5 300 [[moh]]}}. De tilbringer mesteparten av tiden på bakken, og hjemmeområdene inkluderer vanligvis i det minste noe tett dekke.<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/>

Tinamuene lever først og fremst av [[planter|plantemateriale]], inkludert [[frukt]], [[frø]], [[Blad (plantedel)|blader]] og [[Knopp (botanikk)|knopper]] og [[Skudd (botanikk)|skudd]] av planter, men de vil også spise [[insekter]] og andre [[leddyr]]. De tar vanligvis bare mat som ligger på bakken; Imidlertid har de vært kjent for å hoppe bortover bakken etter frukt eller insekter, og for å skrape i bakken for å avdekke [[mat]]. Artene kan også følge etter [[husdyr]] på [[jakt]] etter insekter i kjølvannet deres.<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/>

Det ser ut til at alle tinamuer er [[polygami|polygame]] (både polygyni og polyandri): hanner parer seg med flere hunner og hunner med flere hanner i samme sesong. Selv om alle tinamuer [[hekking|hekker]] på bakken, godt skjult i tett vegetasjon, ser [[reir]]strukturen ut til å variere fra art til art, alt fra en grop i bakken til et reir av vevd gress. Med unntak av én tinamu-art, som legger kun ett enkelt egg hver [[hekkesesong]], er det vanskelig å fastslå hvor mange egg individuelle hunner av andre arter legger, siden mange hunner legger egg i samme reir, og opptil 16 egg i samme reir er registrert. De prekosiale (modnes raskt) kyllingene klekkes etter 16 til 20 dager og er i stand til å løpe og spise bare få timer etter klekking. Omkring 16 til 20 dager etter klekking blir ungene tilsynelatende uavhengige og hannene er i stand til å avle igjen. Ofte vil eldre hanner, som er mer vellykkede med å tiltrekke seg hunner, oppdra unger fra flere hunner i blandede kull.<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/>

Tinamu-egg er som skjulte skatter, der hver art har en annen farge, alt fra himmelblå, lilla eller olivenfarget, til dyp brun eller mørk grå, og alle har den skinnende glansen av fint [[porselen]].<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/>

:'''Tinamou-egg har glansen av fint porselen'''
<gallery>
Crypturellus cinnamomeus MHNT.ZOO.2010.11.2.1.jpg|''Crypturellus cinnamomeus''
Eudromia elegans MHNT.ZOO.2010.11.2.2.jpg|''Eudromia elegans''
Tinamus solitarius MHNT.ZOO.2010.11.2.4.jpg|''Tinamus solitarius''
Tinamus major MHNT.ZOO.2010.11.2.3.jpg|''Tinamus major''
</gallery>