Redigerer Tilbud (avsnitt)

== Økonomiske forhold ==
Forutsatt at tilbydernes pris kan fastsettes fritt i en [[markedsøkonomi]], vil de ta betalt så mye at prisen tilsvarer etterspørselen for det volumet som er til salgs. Om etterspørselen øker, kan produsentene grovt sett velge mellom å øke tilbudet eller øke prisene. På lengre sikt vil ofte produsentene forsøke å øke produksjonen av varen, fordi det har blitt mer lønnsomt å produsere denne varen enn andre varer. Da vil tilbudskurven skifte mot høyre, og ny likevekt etableres ved et større forbruk av varer eller tjenester.

===Påvirkende faktorer===
Både en bedrifts tilbud og markedstilbudet påvirkes av flere faktorer, blant annet:
*'''[[markedspris]]en''' : Markedsprisen setter et tak for hvilken pris en bedrift kan ta for et [[homogent gode]]. Hvis en [[fullkommen konkurranse|konkurranseutsatt]] bedrift forsøker å ta en høyere pris enn markedsprisen for et homogent gode, vil den miste hele sin [[markedsandel]].
*'''[[innsatsfaktor]]pris''': Prisen på innsatsfaktorene påvirker marginalkostnaden, som igjen påvirker hvilken mengde bedriften ønsker å produsere.
*'''[[teknologi|produksjonsteknikk]]''': Produksjonsteknikken som nyttes påvirker marginalkostnaden, som igjen påvirker hvilken mengde bedriften ønsker å produsere.
*'''[[statlig regulering]]''': Avgifter, toll, subsidier, forurensningskvoter, konkurranselovgivning, m.v. påvirker bedriftens kostnader eller priser slik at den vil tilpasse seg annerledes enn uten statlig regulering.
*'''Forventninger til fremtidige priser''' kan også påvirke hvor vidt en bedrift ser det som lønnsomt å gjøre investeringer i produksjonsutstyr til å opprette eller øke kapasitet.

===Substitutter og komplementer===
Endringer i pris og tilbud av lignende goder påvirker også tilbudet. Goder er [[substitutt (økonomi)|substitutter]] når en økning i prisen til det ene leder til økt etterspørsel etter det andre. Det fører til en økt betalingsvilje for det andre godet (skift mot høyre av [[etterspørselskurve]]n). Det fører normalt til at også markedsprisen til substituttet øker og produsentene vil normalt ønske å tilby mer av substituttet. Ved prisfall vil vi normalt få en motsatt effekt, det vil si at betalingsviljen for substituttet minker.

Goder er [[komplementært gode|komplementer]] når en økning i prisen til det ene leder til minket etterspørsel etter det andre. Komplementære goder er goder som mer eller mindre hører sammen. Et eksempel kan være biler og bensin – hvis prisen på bensin øker kan det føre til at etterspørselen på bensindrevne biler synker. Dette så man også i Norge da prisen på bensin ble forutsett høyere enn diesel økte salget av dieseldrevne biler på bekostning av salget av bensindrevne biler. Et annet og mindre eksempel kan være chips og dipp. Her ser vi en motsatt effekt på tilbudet i det komplementære markedet enn for substituttene. Produsentene ønsker å tilby mindre når prisen på det komplementære godet øker, og mer når prisen på det komplementære godet minker.