Redigerer Thomsons rosinbollemodell (avsnitt)

===Atomets masse===

På den tiden var det også uklart hvor mange elektroner det var i et atom. Men massen til atomet måtte være lik summen av massene til alle elektronene da det var antatt at det positive bindemiddelet som holdt dem på plass, var av en slik ukjent substans at det ikke bidro til massen. På den tiden ble elektronet antatt å være den eneste [[elementærpartikkel]]. Da hvert elektron hadde en tusendel av massen til et hydrogenatom, måtte derfor dette atomet ha omtrent tusen elektroner og større atomer mange titusen. 

Men gradvis etter [[1903]] ble det klart at dette ikke kunne være riktig. Dette skyldes primært at Thomson hadde beregnet [[Thomson-spredning|spredningstverrsnittet]] for [[røntgenstråling]] i forskjellige stoffer.<ref> J. J. Thomson, ''Conduction of electricity through gases'', Cambridge University Press, Cambridge (1906). </ref>. Dette var direkte proporsjonalt med antall elektroner i hvert atom. Basert på målinger som hans medarbeider [[Charles Glover Barkla|C.G. Barkla]] hadde gjennomført, kom man frem til at antall elektroner i atomet ikke kunne være mye større enn [[atomnummer]]et.<ref> C. G. Barkla, ''Secondary Radiation from Gases subject to X-Rays'', Phil. Mag. '''5''', 685-698 (1903).</ref><ref> C. G. Barkla, ''Energy of Secondary Röntgen Radiation'', Phil. Mag. '''7''', 543-560 (1904).</ref> Dette ble også snart bekreftet av Thomsons egne beregninger av brytningsindeksen  til gasser bestående av atomer beskrevet ved hans modell.<ref> J.J. Thomson, ''On the Number of Corpuscles in an Atom'', Phil. Mag. '''11''', 769-781 (1906).</ref> Etter [[1906]] var det da klart at massen til atomet måtte skyldes noe annet enn elektronene. Det mest nærliggende var at den var forbundet med den positive ladningen i atomet. I tillegg ville det nå være så få elektroner i ringene at utstrålingen fra dem ville bli mye større og dermed gjøre dem ustabile. Spesielt kritisk var det for hydrogenatomet som sannsynligvis bare inneholdt et elektron. Atommodellen til Thomson var derfor kommet opp i store vanskeligheter.

Midt opp i denne utviklingen mottok  Thomson i [[1906]] [[Nobelprisen i fysikk]] for sin utforskning av elektriske ledning i  gasser.<ref> J. J. Thomson, [http://www.nobelprize.org/nobel_prizes/physics/laureates/1906/press.html ''Nobel-foredrag''],  Stockholm (1906).</ref> Det var denne innsatsen som hadde ført til oppdagelsen av elektronet.  Thomson var fremdeles overbevist om sin modell for atomet og presenterte den i en lengre avhandling.<ref> J. J. Thomson, ''The Corpusclar Theory of Matter'', Constable & Co, Ltd., London (1907). </ref>