Redigerer Thomas S. Falck (avsnitt)

=== Under krigen ===
I mai 1940 ble Falck utpekt til en (såkalt) Vertrauensmann for skipsfarten på Vestlandet. Som tillittsmann var hans viktigste funksjon var å undertegne de nødvendige dokumentene når tyskerne gikk til beslagleggelse av tonnasje.

Falck var til stede den 19. november 1940 ved stiftelsesmøtet for [[Norsk-Tysk Handelskammer]] i [[Rokokkosalen]] på [[Grand Hotel (Oslo)|Grand]] i Oslo. 1000 andre norske bedriftseiere hadde også svart ja på tilbudet om medlemskap i Tysk-Norsk handelskammer.<ref>Død over de tyske okkupanter: de norske kommunistenes motstandskamp 1940-1945, Birger Bakken, Reidar T.Larsen, Arne Jørgensen, Åge Fjeld. Moss, Informasjonsforlaget, 1998</ref>

Tidlig i 1941 møtte Falck med [[Nasjonal samling|NS-medlemmet]] og [[Schutzstaffel|SS-offiseren]] [[Olaf Fermann]] i Bergen, da Fermann hadde fått enerett på transport av sement fra Tyskland til Norge. Til sammen importerte de {{formatnum:200000}} tonn sement (4 millioner sekker) fra Tyskland til Norge, som blant annet ble benyttet for å bygge [[Festung Norwegen]], hvis primære hensikt skulle være å beskytte Norge mot en alliert invasjon.<ref>[http://www.bt.no/lokalt/bergen/article304296.ece Det Bergenske Dampskibsselskap – bt.no] (besøkt 4. feb. 2010)</ref> BDS fikk samtidig anledning til også å frakte sårt tiltrengte matvarer fra Danmark med disse skipene til kystbefolkningen i Norge.

Ved årsskiftet 1942/43 ble Falck invitert til middag hos den tyske rikskommissær for de okkuperte norske områder [[Josef Terboven]] på [[Skaugum]] Falck satt nærmest Terboven ved bordet, og ble bedt av de andre norske om å holde tale.

I 1942 ble 150 norske redere tilskrevet av Terboven og innkalt til et møte i Stortinget, hvor Terboven i en lang og truende tale forlangte at alle rederne over radio skulle beordre sine skip å avslutte all seiling for de allierte. Etter møtet ble man enig om at Rederforbundets fire siste presidenter, samt Falck, skulle utgjøre et utvalg som skulle forhandle videre. De fem redere, med Thomas S. Falck i spissen, innkalt til Terbovens kontor i Stortinget. Terboven krevde at norske redere beordret sine skip hjem eller til andre tyskkontrollert havner, da tyskerne trengte mer tonnasje og var lite glad for at skipene ble benyttet i alliert tjeneste gjennom Nortraship. Da de fem nektet dette, til tross for at de ble truet med fengsel og formuekonfiskasjon, samt tortur og dødsstraff.<ref>Atle Thowsen, Stig Tenold og Tore L. Nilsen: «Odfjell: The History of a Shipping Company», Odfjell, 2006. ISBN 8270640581, ISBN 9788270640584</ref> Rederforbundet ble senere oppløst, men det fortsatte å operere illegalt resten av krigen.<ref>[http://www.bt.no/lokalt/hordaland/article304267.ece KAPITTEL 3: Dobbeltspill på første klasse – bt.no] (besøkt 4. feb. 2010)</ref>

Det tyske transportbehovet gjorde at BDS, som landets største transportselskap, tidlig ble avkrevd transporttjenester av okkupasjonsmakten. BDS utførte en rekke tjenester for tyskerne, det drev transport av [[tropp]]er, [[våpen]], [[kull]], [[drivstoff]], [[høy]], [[mat]] og byggevarer.

Både Falck og Olaf Fermann arbeidet for at norske skip ikke skulle bli ekspropriert av tyskerne. Videre er det på det rene at Falck under krigen reiste til [[Stockholm]] der han diskuterte elementer av vidtrekkende betydning med representanter for Londonregjeringen og [[Nortraship]], og at Falck var tilknyttet den sjømilitære [[etterretning]]en.