Redigerer
Thomas Paine
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Den amerikanske revolusjonen === Paine kom til Amerika da konflikten mellom kolonistene og England var på sit høyeste. Etter at det var utgytt blod under slaget ved Lexington og Concord 19. april [[1775]] mente Paine at Amerika ikke bare skulle gjøre opprør mot beskatningen, men forlange uavhengighet. Han beskrev sine idéer i ''Common Sense'', som ble utgitt 10. januar [[1776]]. Den 50 sider lange pamfletten solgte i løpet av få måneder mer enn {{formatnum:120000}} eksemplarer. Mer enn noen annen publikasjon banet ''Common Sense'' veien for [[USAs uavhengighetserklæring|Uavhengighetserklæringen]], som ble enstemmig vedtatt [[4. juli]] 1776. Paines styrke lå i hans evne til å presentere komplekse idéer i tydelig og konsis form, i motsetning til den mer filosofiske tilnærmingen som hans samtidige i [[opplysningstiden]]s Europa benyttet seg av. Det var også Paine som foreslo Amerikas forente stater som navn på den nye nasjonen. I [[Den amerikanske uavhengighetskrigen|krigen]] som fulgte, fungerte Paine som frivillig assistent for general Greene. Hans store bidrag til den patriotiske sak var de 16 «Crisis»-artiklene utgitt mellom 1776 og 1783, som alle ble undertegnet med pseudonymet «Common Sense». ''The American Crisis. Number I'', som ble utgitt 19. desember 1776, mens [[George Washington]]s hær var i ferd med å falle fra hverandre, startet med dette flammende oppropet: «Disse er tider som prøver menns sjeler», og Washington fikk dette flygebladet lest opp for alle soldatene i Valley Forge. Paines hudløse ærlighet kostet ham til slutt posten som sekretær i Komiteen for Utenlandske Affærer i 1779, en plass han hadde holdt siden 1777. Paine ble nødt til å sitere fra hemmelige dokumenter for å dokumentere sine beskyldninger mot et visst kongressmedlem. Feiltagelsen tvunget fram av det etiske dilemmaet kostet Paine hans lønnede plass i komitéen. Thomas Paines akutte behov for en fast inntekt ble møtt da han tiltrådte som assistent for Pennsylvanias General Assembly i november samme år. Her la han merke til at de amerikanske revolusjonære troppene var i ferd med å miste gnisten på grunn av manglende betaling og forsyninger. Paine brukte {{Nowrap|500 USD}} av sin egen lønn, et meget stort beløp på den tiden, på å starte en hjelpeordning for å forsyne troppene. Hans reise til Frankrike med John Laurens bragte i 1781 penger, tøy og ammunisjon med tilbake fra Frankrike – forsyninger som hadde avgjørende innflytelse på revolusjonens utfall. Mot avslutningen av den amerikanske revolusjon stod Paine igjen uten penger. Selv om hans patriotiske utgivelser var solgt i hundretusenvis av eksemplarer hadde Paine nektet å ta imot noe overskudd, slik at publikasjonene kunne oppnå større utbredelse ved å holde en lav pris. I en anmodning til Kongressen, som ble støttet av Washington, ba han om økonomisk støtte. Det ble blokkert av Paines motstandere i Kongressen (slaveeiere og troende), men [[Pennsylvania]] ga ham {{Nowrap|500 USD}} og en gård i [[New Rochelle]]. På gården forsøkte Paine seg som oppfinner og arbeidet blant annet med å utvikle en ny brukonstruksjon. Paine reiste til Europa i [[1787]] for å selge sin plan om å bygge en bru over elven Schuylkill nær [[Philadelphia]]. Her kastet han seg i stedet over andre ting og utga i desember [[1789]] en anonym artikkel som advarte mot statsminister Pitts forsøk på å dra England inn i krigen mellom Frankrike og [[Holland]] og gjorde oppmerksom på at krig medførte kun én ting med sikkerhet, nemlig økte skatter. Men det var [[den franske revolusjonen]] som på dette tidspunktet opptok hans tanker.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon