Redigerer Theokrit fra Syrakus (avsnitt)

== Pastorale og andre dikt ==
Theokrit er kjent for sin smådikt, ''idyller'', hvor han skapte en ny litterær sjanger som er kjent som hyrdediktning, eller pastoral diktning, og senere etter den [[Romerriket|romerske]] forfatteren [[Vergil]] også som bukolisk diktning. Både pastoral (fra latinske ''[[pastor]]'') og bukolisk (fra greske ''bukolos'') betyr hyrde. Av de tretti fullstendige diktene som er bevart og tilskrevet Theokrit er neppe alle forfattet av ham. Rundt 10 er om det pastorale livet, virkelig eller idealisert, flere er små [[epos]] som var blitt populære i hans samtid, tre er [[hymne]]r, to er vakre [[leilighetsdikt]], det ene av disse om en spasertur i det grønne, flere er [[mime]]r, skarpsindige bilder fra dagliglivet i Alexandria, og tre dikt er spesielt uttrykksfulle for hans egne følelser. Hans 24 [[epigram]]mer, som ikke er bevart eller i fragmenter, var tilsynelatende arbeider om [[kunst]].

De fleste diktene er skrevet i [[dorisk gresk]] på i et [[daktylisk heksameter]] assosiert med den mest prestisjetunge form for gresk poesi, [[epikk]]en. Denne blandingen av enkelhet og raffinement ville komme til å spille en betydelig rolle i den senere hyrdediktningen. Noen av diktene er episk fortellende, andre rent lyriske, mange er fattet i vekselsang som stundom utvikler seg til en ren dramatisk form.

Ettertiden har lest pastoral diktning som romantisk og da urealistisk, og selv om tendensen er der fra starten også hos Theokrit er hans beskrivelser likevel preget av en ekthet og en tilstedeværelse som ikke virker kunstferdig. Hans hyrder er ''ekte'' hyrder, og ikke som i senere diktning poeter forkledd som hyrder. Hyrdenes språk og dialoger er saftig og direkte. Mennesker, dyr og omgivelser er skildret med mange detaljer, til dels også med [[humor]]. Dialogen er dramatisk, ofte i form av en duell med ord, dog i gemyttlige former, og som stundom utvikler seg til sangkappestrid, muligens i takt med tidens skikk.

I idyllen ''Syrakuskvinnene ved Adonisfesten'' (nr. 15) med sin berømte dialog er åpenbart en mime tilsvarende forbildet [[Sofron fra Sicilia]] ([[400-tallet f.Kr.]]) i henhold til stil og anlegg, det vil si et kort realistisk lesedrama. Kvinnene blir realistisk beskrevet i sine forberedelser, mens de skjenner på kammerpiken, baktaler sine ektemenn, deres vei til festen gjennom trengselen i gatene med detaljer fra folkelivet:

:''Guder, hvilken trengsel! Hvordan i alle verden skal vi noensinne komme oss gjennom denne kveilen? De er som maur som ingen kan måle eller telle. Mange gode ting har du gjort, Ptolemaios, siden din far ble en av de Udødelige. Det har aldri en illgjerningsmann som plager den forbipasserende, smyger seg på ham på egyptisk vis... Oh! De triksene som de perfekte kjeltringene pleide å gjøre. De er alle like, elendige narrer, slyngler alle som en! Kjæreste Gorgo, hvordan skal det gå med oss? Her kommer kongens krigshester! Min kjære mann, ikke tramp oss ned. Se, de løfter seg; se, hvilket sinne! Eunoi, du tåpelige pike, vil du komme deg unna min veg? Beistet vil drepe den mannen som leder ham. Hvilken god ting det er for meg at mine uskikkelige unger er trygge hjemme!''<ref>Oversatt fra [http://www.fordham.edu/HALSALL/ancient/250theocritus15.html Ancient History Sourcebook: Theocritus: Fifteenth Idyll, c. 250 BCE]</ref>