Redigerer Theodoricus monachus (avsnitt)

== ''De Antiquitate Regum Norwagiensium'' ==
Theodoricus skrev en [[historie]] på [[latin]] om Norges konger kalt ''[[Historien om de gamle norske kongene]]'' (''De Antiquitate Regum Norwagiensium'') en gang i [[Øystein Erlendsson]] tid som erkebiskop (1161-88),<ref name="NBL"/><ref name="ES"/> trolig omkring 1180.<ref name="NBL"/><ref name="EK"/> Verket dekker den norske historien fra kongedømmet til [[Harald Hårfagre]] og fram til [[Sigurd Jorsalfare]] som døde i [[1130]]. Det vil si at han stopper sin fortelling rett før [[Borgerkrigstiden|borgerkrigene]] begynner i Norge. Theodoricus slår fast at han betrakter det som «''fullstendig uverdig å gi videre til etterslekten minnet om alle de [[forbrytelse]]r, [[drap]], [[mened|falske eder]], frendemord, krenkelser av hellige steder, [[blasfemi|gudsbespottelser]], plyndringen ikke bare av prestene som hele folket, kvinnerov og andre udåder – for mange til å regnes opp her – som da fant sted''» som følge av kong Sigurds død.<ref name="LHO">{{ Kilde bok | forfatter = Holm-Olsen, Ludvig | utgivelsesår = 1995 | tittel = Norges litteraturhistorie. Bind 1. Fra runene til Norske selskab | isbn = 8202154790 | isbn = 8202148251 | isbn = 8202153395 | isbn = 8202154693 | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008030704064 | side = 87-93}}</ref>

Theodoricus’ verk er et av de norske [[synoptisk]]e verkene, og den eldste bevarte fortellinger om de norske kongene. De andre er ''[[Historia Norvegiæ]]'' som er omtrent samtidig og ''[[Ågrip|Ágrip af Nóregs konunga sögum]]'' som bygger på boka til Theodoricus. Theodoricus støttet seg på [[island]]ske muntlige kilder,<ref name="NBL"/> og siterer [[Bibelen]] flittig. Det er ikke påvist at han har kjent samtidige islandske ''skrifter'',<ref name="NBL"/> men han har trolig kjent og brukt to tapte skrifter fra middelalderen: ''Catalogus regum Norvagiensium'' og ''Translatio Sancti Olavi''.<ref name="LHO"/>

Theodoricus’ skrift utkom første gang på trykk i [[Amsterdam]] i 1684, vel seksti år etter at det var kommet for dagen i et [[håndskrift]] i [[Lübeck]]. 100 år senere ga [[Peter Frederik Suhm]] ut teksten på ny i femte bind av [[Jacob Langebek]]s store kildesamling Scriptores rerum Danicarum medii ævi. I 1903 ble den til nå best bevarte teksten funnet i [[København]]. [[Middelalderlatin]]isten Winfred Lehmann fant ytterligere en avskrift i [[Berlin]] i 1935.<ref name="EK"/>