Redigerer Theodora Porfyrogenita (avsnitt)

== Medkeiser med Zoë Porfyrogenita ==
Da Mikael IV døde i desember 1041 adopterte Zoë Mikaels nevø Mikael Kalafates som ble kronet til keiser [[Mikael V]] 10. desember 1041<ref>Finlay, s. 495</ref>. Han hadde lovet å respektere Zoë, men kort tid etter kroningen forviste han henne til et kloster på Prinseøyene i [[Marmarahavet]] etter at hun var beskyldt for forsøk på å drepe keiseren<ref>Norwich, s. 295</ref>. Denne behandlingen av den legitime arvingen til det makedonske dynastiet opprørte folket og de krevde Mikael V avsatt og søstrene Zoë og Theodora gjeninnsatt. Mikael satte Zoë fri og hentet henne tilbake til Konstantinopel, uten at det hjalp. Sentrale medlemmer av hoffet mente at Zoë skulle gjeninnsettes, men med Theodora som medkeiserinne. De sendte en delegasjon ledet av Konstantin Kabasilas til klosteret på Petrion for å overtale Theodora til å komme tilbake, men hun nektet. Hun flyktet inn i klosterets kapell, men Konstantins menn forfulgte henne og hentet henne med tvang<ref>Finlay, s. 496</ref>. En rasende Theodora måtte mot sin vilje la seg krone til medkeiserinne i [[Sofia Hagia]]. Etter kroningen stormet mobben keiserpalasset og tvang Mikael V til å gå i kloster<ref>Norwich, s. 246-248</ref>.

Zoë var den som ønsket å ta makten, og for hennes del kunne gjerne Theodora dra tilbake til klosteret. Det var imidlertid et absolutt krav fra senatet at de to skulle regjere sammen<ref>Finlay, s. 497</ref>. Theodoras første oppdrag var å straffe Mikael V fordi Zoë var svak og lett kunne la seg manipulere av ham. Theodora garanterte først for Mikaels sikkerhet, før hun fikk ham blindet og sendt i kloster<ref>Norwich, s. 248</ref>. Theodoras tronstol var alltid plassert litt bak Zoës stol i offisielle sammenhenger, men hun var likevel den mest drivende i det administrative arbeidet. Søstrene fortsatte samarbeidet om ledelsen, men i kildene er det delte meninger om hvor vellykket samarbeidet var. Mikael Psellus hevdet deres regjeringstid var en fiasko, mens Johannes Skylitzes mente de var pliktoppfyllende i sitt arbeid.

Selv om Theodora og Zoë møtte sammen på møter i Senatet eller i offentlig sammenheng var det klart at de hadde et anstrengt forhold. Zoë var fortsatt sjalu på Theodora og hun hadde ikke noe ønske om å lede imperiet, men hun ville heller ikke tillate Theodora å utøve ledelsen alene. Hoffet delte seg snart i to fraksjoner<ref>Norwich, s. 248</ref>. Etter to måneder med økt splittelse endret Zoë sin taktikk og giftet seg på nytt, denne gang med [[Konstantin IX|Konstantin Monomakos]] som tok navnet Konstantin IX. Giftermålet skjedde 11. juni 1042 og Konstantin overtok keisermakten<ref>Norwich, s. 248</ref>. Selv om Theodora og Zoë fortsatt offisielt hadde de samme posisjoner og Theodora fortsatt deltok i formelle sammenhenger, så var i praksis all makt delegert til den nye keiseren. Hun var fortsatt i stand til å utøve en viss innflytelse, som da [[Johannes evnukken]], den tidligere svært innflytelsesrike ministeren og kammerherren under Romanos III, Mikael IV og Mikael V, og som nå levde i eksil, ble pågrepet og blindet<ref>Finlay, s. 505</ref>.

Da Konstantin IX giftet seg med Zoë og flyttet inn i keiserpalasset tok han åpenlyst med seg sin elskerinne Maria Skleraina. Dette førte til rykter om at han planla å ta livet av Zoë og Theodora<ref>Norwich, s. 249</ref>, og i 1044 samlet folk seg i Konstantinopel for å fjerne Konstantin. Zoë og Theodora beroliget mobben fra en balkong i palasset og forsikret at de ikke var i fare<ref>Finlay, s. 503</ref>.