Redigerer The Small Faces (avsnitt)

=== Originalbesetning: 1965–1969 ===
<gallery>
Fil:Steve Marriott - Humble Pie - 1973.jpg|Steve Marriott med The Humble Pie i Chicago, Illinois i 1973.
Fil:Ronnie Lane.jpg|Ronnie Lane med akustisk gitar.
Fil:Kenney Jones (cropped modded).jpg|Kenney Jones under et intervju.
Fil:IanMcLagen.jpg|Ian McLagen med The Bump Band i 2006.
</gallery>

==== Starten (1965) ====
Ronnie Lane og Steve Marriott møttes i 1965 da Marriott jobbet på The J60 Music Bar i [[Manor Park, London]].<ref name="makingtime">{{Cite web|title=Small Faces Story Part 2|publisher=Making Time – Guide to British Music of the 1960s|url=http://www.makingtime.co.uk/rfr/story2.htm|accessdate=2011-01-30}}</ref> Lane dukket opp sammen med sin far, Stan Lane, for å kjøpe bassgitar, og kom i prat med Marriott, kjøpte bassen og ble med Marriott hjem etter arbeid for å spille plater.<ref name="makingtime" /> De fikk med seg kameratene Kenney Jones og Jimmy Winston (født James Edward Winston Langwith, 20. april 1945 i [[Stratford, London|Stratford]], øst London), som gikk over fra gitar til å spille orgel.<ref name="makingtime" /> De tok raskt steget fra øvelser og prøver i The Ruskin Arms samfunnshus (som var eid av Winston foreldre) i Manor Park, London, til oppsiktsvekkende pub gigs og opptredener på halvprofesjonelle musikklubber. Gruppa valgte navnet The Small Faces av flere grunner: På grunn av medlemmene var små av vekst<ref name="makingtime" /> and «A 'Face' was somebody special, more than just a snappy dresser, he was Mister Cool.»<ref>{{Cite book|last=Hellier|first=John|title=Here Come the Nice: A Small Faces Songbook|year=2005|publisher=Helter Skelter|isbn=1-905139-12-8|pages=7}}</ref>

Bandets tidligste repertoar inneholdt flere R&B ogsoul klassikere, slik som «[[Jump Back]]», [[James Brown]]s «[[Please Please Please]]», [[Smokey Robinson]]s «[[You've Really Got a Hold on Me]]» og [[Ben E. King]]s «[[Stand by Me (sang)|Stand by Me]]».<ref name="makingtime" /> The Small Faces fremførte også et par Marriott/Lane-komposisjoner, en hurtig og høy «Come on Children» og doplåta «E too D», hvor Marriott virkelig viste sine vokalprestasjoner ved å ta etter sine forbilder [[Otis Redding]] og [[Bobby Bland]]. «E too D», som er spilt inn på deres første album, ''[[Small Faces (1966 album)|Small Faces]]'', har tittel etter akkordstrukturen. På amerikanske samlealbum blir imidlertid låta titulert «Running Wild».<ref name="makingtime" /> Marriotts unike og kraftfulle stemme ble raskt lagt merke til. Sangeren [[Elkie Brooks]] ble så overveldet vokalprestasjonene og sceneopptreden at han anbefalte dem til en lokal klubbeier, Maurice King. Også King lot seg imponere så sterkt at han satte igang med å skaffe dem en masse spillejobber i London og omegnen.<ref name="makingtime" /><ref name="makingtime2">{{Cite web|title=Small Faces Story Part 3|publisher=Making Time – Guide to British Music of the 1960s|url=http://www.makingtime.co.uk/rfr/story3.htm|accessdate=2011-01-30}}</ref> Deres første utenbyskonsert var for en mannlig fagforeningsklubb i [[Sheffield]].<ref name="makingtime2" /> Ettersom forsamlingen stort sett besto av [[Teddy boy]]s og arbeidere som var harde på flaska, ble band betalt for å stikke etter bare tre låter.<ref name="makingtime2" /> Skuffet gikk de rett over til det nærliggende mod-orienterte [[King Mojo Club]], som den gang var eid av en ung [[Peter Stringfellow]], som lot dem opptre gratis.<ref name="bib">{{Cite web|title=Small Faces|publisher=British Invasion Bands|url=http://britishinvasionbands.com/the-bands/small-faces/|accessdate=2011-01-30|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20110214152726/http://britishinvasionbands.com/the-bands/small-faces/|archivedate=2011-02-14|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2011-01-30|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110214152726/http://britishinvasionbands.com/the-bands/small-faces/|arkivdato=2011-02-14|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://britishinvasionbands.com/the-bands/small-faces/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-06-01 |arkiv-dato=2011-02-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110214152726/http://britishinvasionbands.com/the-bands/small-faces/ |url-status=unfit }}</ref> De spilte et sett sanger som tok de lokale mods med storm, som ikke ville la dem slutte å opptre og forlate scenen. Under en viktig opptreden i Leicester Square's Cavern Club, ble de sterkt anbefalt av [[Sonny & Cher]], som oppoldt seg i London på den tid.<ref name="bbc3">{{Cite web|title=The Small Faces – the Band|publisher=[[BBC Online]]|url=http://www.bbc.co.uk/dna/h2g2/A9370415|accessdate=2011-01-30}}</ref>

==== Årene hos Decca Records (1965–1967) ====
The Small Faces inngikk en avtale med manager og impresario [[Don Arden]], og ble knyttet til [[Decca Records]]’ studio for innspillinger.<ref name="allmusic" /> De kom nå til å utgi en rekke energiske mod- og soulsingler på dette selskapet. Debutsingelen i 1965 var «[[Whatcha Gonna Do About It]]», som ble en Top 14 [[UK singles chart]] hit.<ref name="allmusic" /> Marriott og Lane er kreditert for arrangementet hvor de har «lånt» [[gitarriff]]et fra en [[Solomon Burke]] plate, «[[Everybody Needs Somebody to Love]]».<ref name="allmusic" /> Teksten ble skrevet av [[Ian Samwell]] som var medlem av The Drifters (som også skal ha skrevet det som regnes som den første virkelige britiske [[rock'n'roll]]-låta, «[[Move It]]»).<ref name="allmusic" /><ref>{{Cite book|author=Hewitt, Hellier|pages=93–94|year=2004|title=[[Steve Marriott – All Too Beautiful...|All Too Beautiful]]|publisher=Helter Skelter Publishing}}</ref>

Grupen mislyktes i å profiteer på suksessen med deres første singel. Den ble fulgt opp med en krass modlåt av Marriott/Lane, med tittelen «[[I've Got Mine]]».<ref name="allmusic" /><ref name="bbc3" /> Band opptrådte som seg selv i 1965 i en krimfilm kalt ''[[Dateline Diamonds]]'' med [[Kenneth Cope]] i rollen som bandets manager, og de fikk fremføre deres andre singelutgivelse.<ref name="movie">{{Cite web|title=Dateline Diamonds |publisher=The Spinning Image|url=http://www.thespinningimage.co.uk/cultfilms/displaycultfilm.asp?reviewid=1318|accessdate=2011-01-30}}</ref><ref>{{Cite book|author=Muise|page=90|year=2002|title=Gallagher, Marriott, Derringer & Trower: their lives and music|url=http://books.google.de/books?id=JI4LHXgz7YEC&pg=PA90&dq=Dateline+Diamonds++Small+Faces&hl=en&ei=ZIRFTYusBsn1sgbTtqDKDg&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=2&ved=0CC4Q6AEwAQ#v=onepage&q&f=false|publisher=Hal Leonard Corporation}}</ref><ref name="radio">{{Cite web|title=Dateline Diamonds|publisher=Radio London|url=http://radiolondon.co.uk/rl/scrap60/fabforty/65fabs/april66/datelinediamonds.html|accessdate=2011-01-30}}</ref> Arden trodde bandet opptreden ville gi publisitet av filmen, men lanseringen i UK trakk ut, og «I've Got Mine» ble en fiasko til tross for meget gode omtaler og avismeldinger.

Kort etter ble Jimmy Winston kastet ut av bandet på grunn av personlige motsetninger med resten av gruppa og manglende musikalsk talent.<ref name="ianmclagan2">{{Cite web|title=Small Faces Talk to You: The Story of the Small Faces in their own Words – Four Small Faces|publisher=Ian McLagan Official Site|url=http://www.ianmclagan.com/sf/four.htm|accessdate=2011-01-31|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20101114134258/http://www.ianmclagan.com/sf/four.htm|archivedate=2010-11-14|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2011-01-31|arkivurl=https://web.archive.org/web/20101114134258/http://www.ianmclagan.com/sf/four.htm|arkivdato=2010-11-14|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.ianmclagan.com/sf/four.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-06-01 |arkiv-dato=2010-11-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101114134258/http://www.ianmclagan.com/sf/four.htm |url-status=yes }}</ref><ref name="allmusic3">{{Cite web|title=Jimmy Winston Biography|publisher=[[Allmusic]]|url={{Allmusic|class=artist|id=p139105/biography|pure_url=yes}}|accessdate=2011-01-31}}</ref> I et intervju i 2000 forklarte Kenney Jones grunnen til at Winston ble sparket: «He got above his station and tried to compete with Steve Marriott.»
<ref name="officialfaces">{{Cite web|title=Kenney Jones Interview|publisher=the Official Faces Homepage|url=http://www.the-faces.com/kenney/kenint1.htm|accessdate=2011-01-31|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20110610215336/http://www.the-faces.com/kenney/kenint1.htm|archivedate=2011-06-10|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2011-01-31|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110610215336/http://www.the-faces.com/kenney/kenint1.htm|arkivdato=2011-06-10|url-status=død}}</ref> Winston ble erstattet av Ian McLagan, som tralterte keyboardet på en slik overveldende rå mate at stilen bare forsterket og utmeislet bandet spesielle profil og sound.<ref name="allmusic" /><ref name="ianmclagan2" />

Denne nye besetningen lyktes med The Small Faces‘ tredie singel, «[[Sha-La-La-La-Lee]]», utgitt 28. januar 1966.<ref name="allmusic" /> Den ble skrevet spesielt for dem av [[Mort Shuman]], (som også hadde skrevet mange av [[Elvis Presley]]s største slagere, blant annet «[[Viva Las Vegas]]»), og den populære britiske entertaineren og sangeren [[Kenny Lynch]]. Låta ble en stor hit i England, og nådde top tre på de britiske singellistenet.<ref name="allmusic" /> Deres første album ''[[Small Faces (1966 album)|Small Faces]]'', som ble utgitt 11. mai 1966, ble også en suksess.<ref name="allmusic4">{{Cite web| title=The Small Faces Review | publisher=[[Allmusic]] | url={{Allmusic|class=album|id=r49569/review|pure_url=yes}} | accessdate=2011-01-31}}</ref> Nå steg populariteten raskt og slagerne kom på rekke og rad, slik at de nærmest ble fast inventar på de britiske pop TV showene som ''[[Ready Steady Go!]]'' og ''[[Top of the Pops]]'', og var aktive på turné omkring i England og i Europa.
Populariteten nådde nye høyder da de i august 1966 utga deres femte singel «[[All or Nothing (Small Faces sang)|All or Nothing]]», som toppet platebarometerne i UK.<ref name="bbc3" /> Ifølge Steve Marriotts mor Kay Marriott, skulle sønnen ha skrevet sangen etter at kjæresten Susan Oliver slo opp med ham. Singelen ble utgitt i USA på RCA Victor, men det ble ikke gjort noe fremstøt for gjøre den kjent.

Etter suksessen med «All or Nothing» skulle de turnere Amerika sammen med [[The Lovin' Spoonful]] og [[The Mamas & the Papas]], men planene ble forkastet av Don Arden etter at han fikk høre rykter om Ian McLagans lovprisning av narkotiske stoffer.<ref>{{Cite book|author=Twelker, Schmitt|page=42|year=2002|title=The Small Faces & Other Stories|publisher=Bobcat Books}}</ref>

I 1966 ble gruppa, til tross for å fantastiske sceneshow og en rekke topplasseringer på hitlistene, med hele fire topp-10 plasseringer, erklert bankerott. Etter en håpløs konfrontasjon med den beryktede Arden, som heller ikke unnslo seg for å skremme guttenes foreldre med beskyldninger om at de alle misbrukte narkotika, og å utgi bandets sjette singel «My Mind Eye» som egentlig bare var en demo, og uten bandets samtykke, så brøt de både med både Arden og med Decca.<ref>{{Cite book|author=Muise|page=91|year=2002|title=Gallagher, Marriott, Derringer & Trower: their lives and music|url=http://books.google.de/books?id=JI4LHXgz7YEC&pg=PA89&dq=Small+Faces+Don+Arden&hl=en&ei=5ENJTbTABcLtsgbf7LivDw&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CCYQ6AEwAA#v=onepage&q=Small%20Faces%20Don%20Arden&f=false|publisher=Hal Leonard Corporation}}</ref>

==== Årene på Immediate Records (1967–1968) ====
De ble straks tilbudt en kontrakt med det nyetablerte [[Immediate Records|Immediate]], som ble startet av tidligere [[Rolling Stones]]manager [[Andrew Loog Oldham]].<ref name="allmusic" /> Nå som de mottok tilbud om tid i [[Olympic Studios]] i [[Barnes, London]] tok bandet til å uvikle seg raskt, og i nært samarbeid med den dyktige produsenten og plateteknikeren [[Glyn Johns]].<ref name="ianmclagan3">{{Cite web|title=Small Faces Talk to You: The Story of the Small Faces in their own Words – Small Faces as Musicians|publisher=Ian McLagan Official Site|url=http://www.ianmclagan.com/sf/musicians.htm|accessdate=2011-02-02|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20110206130808/http://www.ianmclagan.com/sf/musicians.htm|archivedate=2011-02-06|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2011-02-02|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110206130808/http://www.ianmclagan.com/sf/musicians.htm|arkivdato=2011-02-06|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.ianmclagan.com/sf/musicians.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-06-01 |arkiv-dato=2011-02-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110206130808/http://www.ianmclagan.com/sf/musicians.htm |url-status=yes }}</ref> Deres første singel for Immediate var «[[Here Come the Nice]]», som bar klare referanser til deres eksperimentering med narkotiske stoffer. Til tross at de åpent nevner dealeren som solgte drugs, unngikk de det beryktede sensurspøkelset.<ref>{{Cite book|author=Muise|page=92|year=2002|title=Gallagher, Marriott, Derringer & Trower: their lives and music|url=http://books.google.de/books?id=JI4LHXgz7YEC&pg=PA92&dq=%22Here+Come+the+Nice%22+Small+Faces&hl=en&ei=IVRJTZ_uD4rLswb_5YXIDw&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=6&ved=0CDgQ6AEwBQ#v=onepage&q=%22Here%20Come%20the%20Nice%22%20Small%20Faces&f=false|publisher=Hal Leonard Corporation}}</ref> Et nytt album, bare kalt ''[[Small Faces (Immediate)|Small Faces]]'' fulgte. Selv om det ikke ble nien stor salgssuksess, ble den meget godt mottatt av andre musikere og øvde stor innflytelse på andre av tidens ledende band både i inn- og utland.<ref name="bbc3" />

Samtidig lanserte deres tidligere plateselskap, Decca, albumet ''[[From the Beginning (Small Faces album)|From The Beginning]]'' med en kombinasjon av eldre hitlåter med flere tidligere ikke-utgitte opptak.<ref name="allmusic5">{{Cite web|title=From The Beginning Review|publisher=[[Allmusic]]|url={{Allmusic|class=album|id=r18281/review|pure_url=yes}}|accessdate=2011-02-02}}</ref> Albumet inneholdt også tidligere versjoner av sanger de nå hadde spilt inn på nytt hos Immediate Records, inkludert «My Way Of Giving», som de hadde gjort en demo av for å gi til [[Chris Farlowe]], og «(Tell Me) Have You Ever Seen Me», som de hadde gitt til [[Apostolic Intervention]].<ref name="allmusic6">{{Cite web|title=Apostolic Intervention Biography|publisher=[[Allmusic]]|url={{Allmusic|class=artist|id=p385473/biography|pure_url=yes}}|accessdate=2011-02-04}}</ref><ref name="makingtime3">{{Cite web|title=Immediate Mod Box Set|publisher=Making Time – Guide to British Music of the 1960s|url=http://www.makingtime.co.uk/cdrev32005.html|accessdate=2011-02-04}}</ref> Album inneholdt også deres konsertfavoritt «[[Baby Don't You Do It]]» med Jimmy Winston som hovedvokalist og gitarist.<ref name="makingtime3" />

Bandets neste singel, «[[Itchycoo Park]]», utgitt 11. november 1967, er sangen The Small Faces' huskes best for, og var den første av bandets to slagere i USA, hvor den nådde 16.-plass i januar 1968. I England var singelen en langt større hit med en tredjeplass på hitlistene.<ref name="bib" /> «Itchycoo Park» var den første britiske innspillingen som gjorde bruk av [[flanging]], som er den tekniske finessen å spille to identiskel mastertapeser samtidig, men endre hastighet på en av dem forsiktig ved å røre «flangen» på lydbåndet, som ga en særegen kamfiltreringseffekt.<ref>{{Cite book|author=B. Bartlett, J. Bartlett|page=219|year=2008|title=Practical Recording Techniques: The Step-by-step Approach to Professional Audio Recording|url=http://books.google.de/books?id=E0uy8adetQoC&pg=PA219&dq=%22Itchycoo+Park%22+Small+Faces+flanging&hl=en&ei=gfxLTbuKK8eLswaElLWrDw&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=2&ved=0CCsQ6AEwAQ#v=onepage&q=%22Itchycoo%20Park%22%20Small%20Faces%20flanging&f=false|publisher=Focal Press}}</ref> The effect had been applied by Olympic Studios engineer [[George Chkiantz]].<ref>{{Cite book|author=McIntyre|page=53|year=2006|title=Tomorrow Is Today: Australia in the Psychedelic Era, 1966–1970|url=http://books.google.de/books?id=AGiu7Typ4iQC&pg=PA53&dq=Itchycoo+Park+George+Chkiantz+1966&hl=en&ei=aNBOTbOsEobtsgbtnbmRDQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CCoQ6AEwAA#v=onepage&q=Itchycoo%20Park%20George%20Chkiantz%201966&f=false|publisher=Wakefield Press}}</ref> «Itchycoo Park» ble i desember 1967 fulgt av "[[Tin Soldier (sang)|Tin Soldier]], " skrevet av Steve Marriott.<ref name="ianmclagan4">{{Cite web |title=Small Faces Talk to You: The Story of the Small Faces in their own Words – The Songs |publisher=Ian McLagan Official Site |url=http://www.ianmclagan.com/sf/songs.htm |accessdate=2011-02-06 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110206173349/http://www.ianmclagan.com/sf/songs.htm |archivedate=2011-02-06 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-02-06 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110206173349/http://www.ianmclagan.com/sf/songs.htm |arkivdato=2011-02-06 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.ianmclagan.com/sf/songs.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-06-01 |arkiv-dato=2011-02-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110206173349/http://www.ianmclagan.com/sf/songs.htm |url-status=yes }}</ref> Sporet hadde også den amerikanske sangeren [[P.P. Arnold]] som bakgrunnssanger.<ref name="makingtime4">{{Cite web|title=Tin Soldier – The Steve Marriott Anthology|publisher=Making Time – Guide to British Music of the 1960s|url=http://www.makingtime.co.uk/rfr/cdtinsoldier.htm|accessdate=2011-02-06}}</ref><ref name="makingtime5">{{Cite web|title=PP Arnold – The First Cut|publisher=Making Time – Guide to British Music of the 1960s|url=http://www.makingtime.co.uk/cdrev1198.html|accessdate=2011-02-06}}</ref><ref name="arnold">{{Cite web|title=Interview by John Hellier|publisher=P.P Arnold|url=http://www.pparnold.com/Articles/Interview-by-John-Hellier.html|accessdate=2011-02-06|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20101129063018/http://www.pparnold.com/Articles/Interview-by-John-Hellier.html|archivedate=2010-11-29|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2011-02-06|arkivurl=https://web.archive.org/web/20101129063018/http://www.pparnold.com/Articles/Interview-by-John-Hellier.html|arkivdato=2010-11-29|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.pparnold.com/Articles/Interview-by-John-Hellier.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-06-01 |arkiv-dato=2010-11-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101129063018/http://www.pparnold.com/Articles/Interview-by-John-Hellier.html |url-status=yes }}</ref> Sangen ble litt av en slager, og nådde niendeplassen på de britiske hitlistene, og nummer 73 på USAs Hot 100 chart.<ref name="allmusic" /><ref name="bib" /> Immediate Records‘ «Small Faces»-album ble omsider utgitt i USA som «There Are But Four Small Faces», med en betydelig endring av spor, inkludert singler som «Here Comes The Nice», «Itchycoo Park» og «Tin Soldier», men utelot mange av låtene fra det britiske albumet.<br />Oppfølgeren [[Lazy Sunday (sang)|«Lazy Sunday»]], utgitt i 1968, var en [[East End of London|East End]] [[music-hall]]-aktig sang utgitt som singel av Immediate Records, mot bandets ønsker.<ref name="rough">{{Cite book|author=Buckley|page=959|year=2003|title=The rough guide to rock|url=http://books.google.de/books?id=haEfq-nKqjgC&pg=PR7-IA905&dq=Lazy+Sunday+Small+Faces&hl=en&ei=DOFPTceZHojOswbnkOSRDQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=10&ved=0CFAQ6AEwCQ#v=onepage&q=Lazy%20Sunday%20Small%20Faces&f=false|publisher=Rough Guides}}</ref> Den var skrevet av Marriott inspirert av krangel med naboene og spilt inn for spøk.<ref name="allmusic" /><ref name="bbc4">{{Cite web|title=Small Faces Ogdens' Nut Gone Flake Review|publisher=[[BBC Online]]|url=http://www.bbc.co.uk/music/reviews/b3jw|accessdate=2011-02-07}}</ref> Singelen nådde andrepassen på UKs singelbarometer.<ref name="bbc3" /> Den siste offisielle singelen i løpet av bandets karriere var den visesangaktige "[[The Universal (Small Faces sang)|The Universal]], " som ble utgitt sommeren 1968. Denne var spilt inn med tillagt studiooverdubs til et basistrack som Marriott hadde spilt inn live i bakgården sin i Essex med akustisk gitar.<ref name="ianmclagan4" /> Ettersom den akustiske gitaren ble tatt opp med en privat kassettspiller, kan en på Marriotts opptak høre hunden hans bjeffe i bakgrunnen.<ref name="ianmclagan4" /> Singelens langt dårligere mottakelse (nummer 16 på de britiske listene) gjorde at Marriott sluttet å komponere.<ref name="humblepie">{{Cite web|title=Small Faces – Why Steve Left|publisher=Humble-Pie.net|url=http://www.humble-pie.net/rockon/pie2/html/why_steve_left.html|accessdate=2011-02-07|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20110723145834/http://www.humble-pie.net/rockon/pie2/html/why_steve_left.html|archivedate=2011-07-23|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2011-02-07|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110723145834/http://www.humble-pie.net/rockon/pie2/html/why_steve_left.html|arkivdato=2011-07-23|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.humble-pie.net/rockon/pie2/html/why_steve_left.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-06-01 |arkiv-dato=2011-07-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110723145834/http://www.humble-pie.net/rockon/pie2/html/why_steve_left.html |url-status=yes }}</ref>

==== ''Ogdens' Nut Gone Flake'' (1968) ====
Hjemme i England nådde gruppas karriere sin senithøyde etter utgivelse av deres klassiske psykedelisk-influerte album ''[[Ogdens' Nut Gone Flake]]'' den 24. mai 1968.<ref name="allmusic7">{{Cite web|title=Ogden's Nut Gone Flake|publisher=[[Allmusic]]|url={{Allmusic|class=album|id=r18273/review|pure_url=yes}}|accessdate=2011-02-08}}</ref> Albumet blir overaIt ansett for å være en klassiker, med et innovativt, rundt cover, den første i sitt slag, utformet for å designed to resemble an antique tobacco tin. Den lå på topp på de engelske albumlistene for seks uker, men nådde bare nummer 159 på de amerikanske hitlistene.<ref name="allmusic7" /><ref>{{Cite journal|last=Sexton |first=Paul|title=UK Rock Acts Fete Small Faces on Nice charity Set|url=http://books.google.de/books?id=vgcEAAAAMBAJ&pg=PA13&lpg=PA13&dq=%22UK+Rock+Acts+Fete+Small+Faces+on+Nice+charity+Set%22&source=bl&ots=D-ut3o_WgW&sig=c-3QUINAICcmJidtfQnHClIjinA&hl=en&ei=8ltRTdDjJYPDswbpwZnmBg&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CBMQ6AEwAA#v=onepage&q=%22UK%20Rock%20Acts%20Fete%20Small%20Faces%20on%20Nice%20charity%20Set%22&f=false|journal=[[Billboard (magazine)|Billboard]]|volume=108 |year=1996 |month=September |page=13}}</ref>

Det toakts konseptalbumet besto av seks originallåter på den ene siden og et forunderlig [[psykedelisk musikk|psykedelisk]] [[eventyr]] på side to om eventyrene til «Happiness Stan» og hans behov for å finne ut hvor månen gikk da den gikk i ne og forsvant. Den ble fortalt av komikeren [[Stanley Unwin]] etter at den opprinnelige planen var å ha [[Spike Milligan]] til å berette på albumet, en plan som ble knust da han nektet å samarbeide med dem.<ref name="allmusic7" /><ref name="ianmclagan5">{{Cite web|title=Small Faces Talk to You: The Story of the Small Faces in their own Words – Ogden's Nut Gone Flake|publisher=Ian McLagan Official Site|url=http://www.ianmclagan.com/sf/ogdens.htm|accessdate=2011-02-09|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20110206173338/http://www.ianmclagan.com/sf/ogdens.htm|archivedate=2011-02-06|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2011-02-09|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110206173338/http://www.ianmclagan.com/sf/ogdens.htm|arkivdato=2011-02-06|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.ianmclagan.com/sf/ogdens.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-06-01 |arkiv-dato=2011-02-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110206173338/http://www.ianmclagan.com/sf/ogdens.htm |url-status=yes }}</ref>

Kritikken var gunstig og albumer solgte godt, men bandet sto overfor det praktiske problem å ha laget et mesterverk i studio, som det var umulig å gjenskape på veien. ''Ogdens'' ble fremført i sin helhet bare en gang, live i BBCs studio for fjernsynsprogrammet ''[[Colour Me Pop]]''.<ref name="ianmclagan5" />

==== Oppløsning og ''The Autumn Stone'' (1969) ====
Marriott sluttet offisielt i bandet mot slutten av året 1968, da han gikk av scenen etter en nyttårsaftenkonsert og ropte: «I quit».<ref name="rough" /><ref>{{Cite book|author=Muise|page=95|year=2002|title=Gallagher, Marriott, Derringer & Trower: their lives and music|url=http://books.google.de/books?id=JI4LHXgz7YEC&pg=PA95&dq=New+Year%27s+Eve++Steve+Marriott&hl=en&ei=YrJSTd7lH43MswaWltDhBg&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CCsQ6AEwAA#v=onepage&q=New%20Year%27s%20Eve%20%20Steve%20Marriott&f=false|publisher=Hal Leonard Corporation}}</ref> Under en viss frustrasjon over manglende evne til å bryte ut av popimaget og det umulig prosjekt å gjengi mer sofistikert material på skikkelig vis på scenen, hadde Marriott allerede en plan om å danne et nytt band, [[Humble Pie (band)|Humble Pie]], sammen med [[Peter Frampton]].<ref name="rough" /> Om oppløsningen hevdet [[Kenney Jones]] i et intervju med John Hellier i 2001:
{{Sitat|''I wish we had been a little bit more grown up at the time, if we had played Ogdens’ live it would have boosted our confidence so much, we were labelled as a pop band, which definitely got up Steve’s nose more than we realised. I wish we had been more like The Who in the fact that when they have problems they stick together until they’ve overcome them, Steve just thought well how do we top Ogdens’ and he was off.  Ogdens’ was a masterpiece if we had played it live we would have gone on to even greater things, I reckon we were on the verge of crossing the great divide and becoming a heavier band.''}}<ref name="wapping">{{Cite web|title=An interview with Kenney Jones|publisher=Wapping Wharf.com|url=http://www.wappingwharf.com/kenney.htm|accessdate=2011-02-09|archive-date=2011-10-01|archive-url=https://web.archive.org/web/20111001095223/http://www.wappingwharf.com/kenney.htm|url-status=yes}}</ref>

Et posthumt album, ''[[The Autumn Stone (album)|The Autumn Stone]]'', ble utgitt senere i 1969, og inneholdt de viktigste opptakene fra Immediate Records, en merkverdig konsert, og en rekke tidligere uutgitte låter, innspilt med tanke på en fjerde LP; ''1862'', inkludert de klassiske Swinging Sixties instrumentalene «Wide Eyed Girl on the Wall» og «Donkey Rides, A Penny, A Glass», som Steve Marriott hadde skrevet sammen med Ian McLagan.<ref name="allmusic8">{{Cite web|title=The Autumn Stone|publisher=[[Allmusic]]|url={{Allmusic|class=album|id=r711499/review|pure_url=yes}}|accessdate=2011-02-17}}</ref> The final single, «[[Afterglow (Of Your Love)]]», was released in 1969 after the band had ceased to exist and the single only reached No. 36 in the UK Singles Charts.<ref name="bib" />