Redigerer The Long and Winding Road (avsnitt)

== ''Get Back Sessions'' – januar 1969 ==

De tidligste opptakene som finnes av «The Long and Winding Road», stammer fra [[7. januar]]. McCartney sitter ved et piano og spiller den for kamerateamet mens han venter på at [[John Lennon]], [[George Harrison]] og [[Ringo Starr]] skal dukke opp. Han sneier også så vidt innom sangen mens de øver på «[[Maxwell's Silver Hammer]]»<ref>Sulpy, Doug & Schweighardt, Ray ([[1997]]) ''Get Back the Unauthorized Chronicle of The Beatles 'Let It Be' Disasters''. New York City, St. Martin's Press ISBN 0-312-15534-4 s. 79/80/96</ref>

[[8. januar]] presenterer McCartney sangen for de andre i gruppen mens de øver på «[[I Me Mine (sang)|I Me Mine]]». Litt senere lærer han den bort til Harrison og Starr, mens Lennon er opptatt med å snakke med filmfolkene om en potensiell fremtidig konsert. Kun et vers med tekst er ferdig på dette stadiet. Dagen etter spiller McCartney den mens han venter på at de andre skal dukke opp, mens [[10. januar]] spiller han den også alene mot slutten av dagen etter at Harrison har forlatt gruppen midlertidig grunnet uoverenstemmelser med Lennon og McCartney.<ref>Sulpy, Doug & Schweighardt, Ray (1997) ''Get Back the Unauthorized Chronicle of The Beatles 'Let It Be' Disasters'' s. 129/135/140/142/143/175</ref>

[[26. januar]] er gruppen i Apple Studios og forsøker seg blant annet på «The Long and Winding Road», men det ender opp i tøyse-versjoner i stedet. Enkelte klipp fra dette, ble med i filmen ''[[Let It Be (film)|Let It Be]]''. De forsøker seg også litt på sangen både [[27. januar|27.]] og [[28. januar]].<ref>Sulpy, Doug & Schweighardt, Ray (1997) ''Get Back the Unauthorized Chronicle of The Beatles 'Let It Be' Disasters'' s. 278/279</ref>

[[31. januar]] gjør de endelig ordentlige forsøk på å få til sangen. Lennon spilte bass og Harrison elektrisk gitar via en Leslie forsterker.<ref>Lewisohn, Mark (1988). ''The Beatles Recording Sessions''. New York: Harmony Books. ISBN 0-517-57066-1 s. 170</ref> En komplett tagning ble valgt ut av Glyn Johns til det planlagte, men forkastete albumet ''Get Back'' (se «[[Don't Let Me Down (Beatles-sang)|Don't Let Me Down]]» for mer informasjon) og ''[[Anthology 3]]'' i [[1996]]. McCartney synger begge mellomvers her. En senere tagning fra 31. januar ble med i sin helhet i filmen ''Let It Be''. Her spiller [[Billy Preston]] en orgelsolo over andre mellomvers.<ref>Sulpy, Doug & Schweighardt, Ray (1997) ''Get Back the Unauthorized Chronicle of The Beatles 'Let It Be' Disasters'' s. 307/308</ref>

[[17. november]] [[2003]] ble ''[[Let It Be... Naked]]'' utgitt. Her sammenklippet de de to nevnte versjonene fra 31. januar. Koblepunktet inntraff da Preston startet sin orgelsolo.

[[1. april]] 1970 hadde Phil Spector leiet inn 50 musikere/korister til pålegg på blant annet «The Long and Winding Road». Arrangementet var på forhånd skrevet av  Richard Hewson. Resultatet av den innspillingsøkten kom ut på albumet ''Let It Be''. McCartneys vokal og piano høres, mens Lennons bass og Harrisons gitar er nesten «begravet» ned i miksen.<ref>Lewisohn, Mark (1988). ''The Beatles Recording Sessions'' s. 198/199</ref> McCartney likte overhodet ikke denne versjonen med strykere, blåsere og kor. Han hevdet at dette ble gjort uten hans vitende.<ref>Miles, Barry (1997). ''Paul McCartney: Many Years From Now''. New York: Henry Houston, Texas, USA: Holt and Company. ISBN 0-8050-5249-6 s. 578</ref><ref>MacDonald, Ian ([[2005]]). ''Revolution in the Head: The Beatles' Records and the Sixties'' (andre utgave). London: Pimlico. ISBN 1-844-13828-3 s. 272</ref><ref>Lewisohn, Mark (1988). ''The Beatles Recording Sessions'' s. 199</ref>