Redigerer Terje Håkonsen (avsnitt)

== Karriere ==
I Åmot ble Uvyrdslåmi Snøbrettlag etablert sommeren 1987. I løpet av den første sesongen fikk klubben nærmere 100 medlemmer. Flere av dem, med søskenparet Einar og Åshild Lofthus i spissen, etablerte seg raskt i snøbretteliten både nasjonalt og internasjonalt. Høsten 1987 tok Håkonsen sine første svinger på lånte brett i alpinbakken på Rauland og på jorder rundt foreldrenes hus i Åmot. I februar 1988 kjøpte han et brukt brett, og måneden etter deltok han i nordisk mesterskap som ble arrangert på Rauland. Håkonsen vant juniorklassen, og ble raskt en del av teamet til den norske importøren av snøbrettprodusenten [[Burton snowboards|Burton Snowboards]], Elling Balhald. Etter å ha vunnet en rekke norgescupkonkurranser sesongen 1988-1989, ble Håkonsen invitert til å møte Craig Kelly på Juvass ([[Galdhøpiggen sommerskisenter]]). Kelly var på det tidspunktet verdens fremste og mest kjente snøbrettkjører.  Håkonsen har ved flere anledninger sagt at han anså Kelly som sin mentor.<ref>The Haakonsen Faktor. Film.</ref> Kelly, på sin side, så guttens potensial og satte ham i kontakt med sin sponsor, Burton Snowboards. 15 år gammel dro Håkonsen alene til USA og forhandlet frem sine første profesjonelle kontrakter med Burton og Oakley. Håkonsen gikk da siste året på ungdomsskolen, og han besluttet på bakgrunn av kontraktene å ikke søke opptak til videregående skole.

Håkonsen gjorde sin internasjonale debut i februar 1990, med en femteplass i half pipe under World Cup i St. Moritz. Én måned senere ble han for alvor lagt merke til, da han i et sterkt felt tok en femteplass i halfpipe i US Open. Samme år tok Håkonsen femteplass i både halfpipe og kulekjøring i VM i Breckenridge. Det var for øvrig siste året kulekjøring stod på programmet i snøbrettkonkurranser.

De første sesongene kjørte Håkonsen både fristil og de alpine grener innen snøbrett. På tross av sterke ønsker fra sponsorer om å delta i alle konkurranseformene, bestemte Håkonsen seg i løpet av sesongen 1990-1991 Håkonsen for å bare satse på halfpipe og frikjøring. Noe av grunnen til at han tidligere hadde sluttet med å konkurrere i alpint på ski, var at han var lei av det strenge konkurranseregimet og at det var for lite lek og action. I de alpine disiplinene i snøbrett, opplevde han noe av det samme. Som protest mot presset om å delta i alle konkurranseformene, begynte han å kjøre alpine disipliner på fristilbrett. Den siste konkurransen han deltok i alpine disipliner, var europamesterskapet i 1991. Der tok han fjerdeplass i parallellslalåm på samme brettet som han vant med i halfpipekonkurransen.

De følgende årene dominerer Håkonsen fristil snøbrett. Sesongen 1991–1992 vinner han 14 internasjonale konkurranser, innbefattet en rekke worldcupkonkurranser, på rad. Det blir hevdet at han i denne perioden blir den første snøbrettkjøreren som oppnår «rock-'n'-roll hero»-status.<ref>First descent. Film.</ref> Sesongen 1994 var den siste Håkonsen kjørte worldcup med sammenlagtseier som mål; han syntes det ble for lite tid til frikjøring og for mye fokus på konkurranser.

Etter at Håkonsen hadde vært med i en rekke ulike snøbrettfilmer,produserte Volcom i 1996 en biografisk film om Håkonsen: ''Subjekt Haakonsen.'' Denne ble fulgt opp med ''The Haakonsen faktor'' i 1999. I 2005 var han med i dokumentaren ''First Descent'', hvor han som den første på snøbrett kjørte ned fjellet 7601 i Alaska.

Da halfpipe ble introdusert som olympisk øvelse under Vinter-OL 1998 i Nagano, boikottet Håkonsen kvalifiseringen. Håkonsen og mange andre snøbrettkjørere var misfornøyde med IOC, spesielt fordi man valgte det internasjonale skiforbundet (FIS) til å arrangere kvalifiseringen i stedet for snøbrettkjørernes eget forbund, ISF. Håkonsen anså dette som et tyveri av sporten.<ref>{{Kilde www|url = http://whitelines.com/features/comment/terje-haakonsen-why-i-still-hate-the-olympics.html#qdFEkmQqlTOeCilm.97 }}</ref><ref>{{Kilde www|url = http://snowboardmag.com/stories/the-olympic-issue-terje-haakonsen-interview}}</ref>