Redigerer
Tellevik kystfort
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Andre verdenskrig === Nye forslag ble realisert – hele fem ganger over en periode på 34 år, sist i 1916. Først i 1941 ble det bygget et artillerifort her under artillerigeneral [[Hermann Tittel]]. Noe av det første som ble foretatt i Bergen [[9. april 1940]] var å tømme Vollmester-[[safe]]n på [[Bergenhus]] for norske tegninger/planer. Dermed hadde okkupantene full oversikt. I mai 1941 ble batteriet operativt under betegnelsen [[Heeres Küsten Batterie|HKB]] 989 Tellevik. Fransk hovedartilleri ble benyttet frem til freden (4 x 10,5 cm ). Taktisk ble det gjennom hele krigen liggende under Marinens stab på Kvarven (MAA 504 Bergen). Utbygging av batteriområdet, minefelt, [[lasarett]], osv., foregikk helt til 7. mai 1945. Senere inngikk batteriet også i ''Festung'' Bergens taktiske oppstilling. Administrativt lå batteriet under hærens kystartilleri. I 1943 fikk Tellevik benevnelsen 36/977 etter omorganisering og opprettelse av regimentet 977. Kommandant på HKB 36/977 Tellevik var fra starten ''Offizier der Artillerie, [[Hauptmann]]'' Schmalhaus.<ref>«Kommandant på Heeres-Kuesten-Batterie 36/977 Tellevik var fra starten ''Offz der Artillerie, Hauptmann'' Schmalhaus», fra [https://wordsimilarity.com/no/artillerie]</ref> I 1942 ble det påbegynt et stort veiprosjekt mellom batteriet og [[Salhus]] (Tellevikvegen). Til dette formål ble det hentet inn flere hundre norske arbeidere, også fra Bergen sentrum. Fra [[Nordhordland]] kom arbeidere med båter. Fra sentrum ble det sendt [[Bergen Sporvei|gule busser]] og lastebiler med tvangsutskrevne. Arbeidet var hardt. Til og med bankfunksjonærer ble sendt i åpne lastebiler. Arbeidslagene jobbet fra to sider og møttes på «midten» i 1943. Det skulle gå ytterligere et år før veien var kjørbar. I 1943 ble batteriet utvidet til også å omfatte et ''Zug'' ([[tropp]]) på [[Flatøy]] (2 x 10,5 cm artilleri). Bygging av batteriområdet ble i hovedsak utført av tyske hærsoldater fra fortet, norske sivile, tyske pionersoldater (minelegging/pansersperrer) og ingeniører fra Todt (''Regelbau''-konstruksjoner og veier). En stort andel russiske [[krigsfange]]r deltok fra høsten 1942. Disse var forlagt i to leire (underlagt ''Kriegsgefangene-Arbeits-Battalion'' 188/Stalag 303 [[Lillehammer]]) ved Saurås og Lid på [[Flaktveit]] noen kilometer unna.<ref>[https://digitaltmuseum.no/011085440909/tyske-fangeleirar-i-asane Fangeleirene på Saurås og Lid]</ref> Disse fangeleirene var oppsatt med 595 fanger våren 1944. Norske arbeidere var vitne til flere arbeidsulykker under byggingen, man regner med at det gikk russiske liv tapt her.{{tr}} En rømt russisk fange ble også observert i Tellevikområdet, hvis skjebne forblir ukjent.{{tr}} Forholdene fangene levde under ved fangeleiren på Lid/Flaktveit er regnet blant historikere å være de mest grusomme i Hordaland. Her ble ved en anledning i 1943 gjennomført en fellesavstraffelse etter at noen fanger hadde rømt. Til sammen ble 10 fanger avkledd og kommandert ut i skogen sør for leiren. Her måtte de grave sine egne graver. Alle ble skutt i massegraven. Den tyske leirkommandanten ble etter krigen overgitt russiske styrker og sendt til Russland. Også offiserer ved det lokale byggekontoret til Todt led samme skjebne (avrettet etter summarisk rettergang i [[Sovjetunionen]]). Restene etter 29 døde ble funnet i ulike graver i 1945. [[Åsane]]folket reiste en minnestein til minne om overgrepene (ved fangeleiren på Saurås/[[Åsane kirke|Åsane gamle kirkegård]]) samme år. Den 7. mai forlot hele den tyske besetningen fortet i henhold til fredsavtalen. 8. mai ankom de norske styrkene fortet fra [[Bjørn West]]-basen med båt under ledelse av kaptein Eikanger fra [[Salhus]]. Det er blitt hevdet fra muntlige kilder at sårede tyske soldater fra kampene med Bjørn West-styrken befant seg i bunker-lasarettet her på dette tidspunktet. Eikanger organiserte raskt en styrke av norske sivile til vakt og sikring på batteriet. Senere ankom major Kvammen fra Kystartilleriet-Vestlandet. En rekke hendelser fant sted i neste nærmeste ukene. Nysgjerrigheten blant sivile var stor, og ved en anledning greide tre lokale gutter å komme seg gjennom sperringene. Her fant de en [[Renault FT-17]] panservogn med nøklene stående i tenningen. Det endte med at de kjørte den på fjorden.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Opprydning-statistikk
Kategori:Opprydning 2024-08
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon