Redigerer
Telegrafruta
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Telegraflinje over Saltfjellet=== [[Telegrafi|Telegrafanlegg]] ble bygget ut i Norge i 1850-årene mellom de største byene i Sør-Norge. I [[Lofoten]] ble det bygget et lokalt nettverk i 1861. Noe av bakgrunnen for telegrafutbyggingen i Lofoten, var muligheten for å få sendt raske meldinger om fiskeinnsig. Dette ga nye muligheter for bedre utbytte for fiskerne.<ref>[[#LLS|Håkon Gjerløv: ''Langs linje og sti'' side 5.]]</ref> Telegrafen ga generelt store ringvirkninger i samfunnet, og Stortinget bevilget i 1866 midler til utbygging av telegrafen videre nordover fra Trøndelag. Målet var i første omgang å tilknytte telegrafen i Lofoten til resten av landet, men det endelige målet var telegraf helt til [[Vardøhus festning|Vardøhus]] i Øst-Finnmark.<ref name=LLS10>[[#LLS|Håkon Gjerløv: ''Langs linje og sti'' side 10.]]</ref> For at anleggsarbeiderne skulle ha tak over hodet, ble det bygget oppmurte stuer av stein. Hans Eriksen fra [[Bredek fjellgård]] i Rana fikk oppdraget med å bygge to steinstuer på Saltfjellet, én midtvegs ved Nordre Bjellåvatn og en annen ved Krukki i sør. Disse ble bygget med doble steinvegger med et jordlag i midten. Grunnflaten var på 8 x 6,5 meter og veggene var 1 meter tykke. Takene var torvdekket, det var en grue i hver av dem for matlaging, og sannsynligvis var det jordgulv.<ref name=LLS7>[[#LLS|Håkon Gjerløv: ''Langs linje og sti'' side 7.]]</ref> Linjestrekkingen ble gjort sommeren 1866 og -67, og arbeidet gikk raskt til tross for at våren kom sent og begge somrene var korte. Der det ikke var mulig å få gravd telegrafstolpene ned i løsmasser, ble det murt opp firkantede fundamenter rundt stolpene.<ref name=LLS7/> Allerede 1. desember [[1867]] ble telegrafutbyggingen forlenget til [[Bodø]]. Telegraflinjen over Saltfjellet ble lagt gjennom [[Bjøllådalen]]. For å holde oppsyn med telegraflinjen ble det bygget små tømmerhytter langs traseen over høyfjellet. Disse ble kalt «telegrafstuer».<ref name=LLS10/> Dokumentasjon for når telegrafstuene ble bygget finnes ikke i dag, men en har likevel noen holdepunkter.<ref>[[#LLS|Håkon Gjerløv: ''Langs linje og sti'' side 9.]]</ref> Midtistua ble ifølge [[Amund Helland]] bygget i 1902, etter at den eldre stua brant ned i 1901. Sannsynligvis ble den opprinnelige telegrafstua bygget samtidig som telegrafstuene ved Hessihopan, Nordre Bjøllåvatn, Krukki og Gila i årene 1881–82.<ref name=LLS10/> I DNTs årbok for 1901 omtaler sekretær Edvard Aanesen i turistforeningen en reise over Saltfjellet. Han omtaler telegrafstuene slik: ''«Paa hele veien findes ingen sæter at tage ind paa, kun telegrafstuerne, som staar der til benyttelse for opsynet og for hvemsomhelst ellers, der tager fjeldveien over her. Mad maa derfor medbringes. Af turister er det meget faa, som reiser paa denne vei og benytter stuerne, dertil er den for lang og ubekvem; des flere er der av geseller – norske og svenske – paa de forskjelligste tider af aaret.»''<ref name=LLS10/> Aanesen beskriver videre at de fem stuene består av et soverom med en liten ovn for koking, bord, krakker og to senger. Til sengene hører det et reinsdyrskinn og en saueskinsfell. Han startet turen i Russånes i øvre Saltdal hvor han fikk låne nøkler til telegrafstuene. Beskrivelsen av stuene var ikke særlig positiv, blant annet ble stue nummer 1, altså Hessihopstua, omtalt som «Et stygt hul».<ref>[[#LLS|Håkon Gjerløv: ''Langs linje og sti'' side 11.]]</ref> {| class="wikitable" style="margin-left:1em; text-align:center" |+ De fem Telegrafstuene på Saltfjellet<ref name=LLS10/> ! Telegrafstue nr. !! Bygget år !! Plassering !! Dagens navn !! Dagens eier !! Merknad !! Koordinater |- | 1 || Før 1900 || Hessihompvatnet || Hessihomphytta || Saltdal jeger og fiskeforening || || {{koord|66|52.792|N|15|08.113|E|type:landmark}} |- | 2 || 1893 || Nordenden av Nordre Bjøllåvatnet || [[Bjellåvasstua]] || Bodø og Omegn turistforening || Opprinnelig stue brant ned i 1968 || {{koord|66|50.964|N|15|02.757|E|type:landmark}} |- | 3 || 1902 || Mellom Nordre og Søre Bjøllåvatnet || Midtistua || Bodø og Omegn turistforening || Ukjent år for opprinnelig stue || {{koord|66|45.647|N|15|00.774|E|type:landmark}} |- | 4 || 1881 || 5 km sør for <br /> Søre Bjøllåvatnet || Krukkistua || Rana turistforening || || {{koord|66|40.734|N|15|02.994|E|type:landmark}} |- | 5 || 1882 || [[Tespdalen]] || Gilastua || - || Opprinnelig stue brant ned i <br /> begynnelsen av 1960-årene || {{koord|66|35.822|N|14|57.827|E|type:landmark}} |}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:14°Ø
Kategori:66°N
Kategori:Anbefalte artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon