Redigerer Tekstilindustri (avsnitt)

=== Mekaniseringen ===
Fabrikkproduksjon i større skala var avhengig av vanntilførsel til skylling, og energi til maskiner. I begynnelsen ble vannkraft brukt direkte via vannhjul. Tekstilindustrien var sammen med gruvene den første industrien i [[England]] som ble mekanisert med [[dampkraft]]. Viktige nyvinninger som [[James Hargreaves]]' spinnemaskin, [[Spinning Jenny]] (1764), [[Samuel Crompton]]s modell [[Spinning Mule]] (1779) og [[Edmund Cartwright]]s mekaniske [[vevstol]]er (1785) skapte en effektivitetsvekst i produksjonen som la grunnlag for stor rikdom og re-investering. Nå ble det vanlig å produsere stoffer i stor skala til erstatning for vevingen i private hjem, selv om mange fabrikker fortsatt drev ren trådproduksjon til hjemmesøm. I tekstilindustrien oppstod for første gang i historien en maskinell produksjon i en skala som skapte [[stordriftsfordeler]] og derigjennom reell [[økonomisk vekst]]. I England ble det på 1700-tallet anlagt [[Kanal (farvann)|kanal]]er som trengtes for å frakte ull til fabrikkene, og ferdige tøyer for nasjonalt salg og eksport. [[Napoleon]]s blokade av engelsk eksport under [[Kontinentalsperren]] 1806-14 ble avløst av en sterk vekstperiode for britisk tekstileksport.

Viktige sentra for engelsk tekstilindustri ble byer som [[Manchester]] og [[Leeds]]. I løpet av [[1800-tallet]] ble stadig nye trinn i produksjonsprosessen mekanisert, hvorav den kanskje fremste oppfinnelsen ble den hullkort-styrte vevmaskin, som  [[Joseph Marie Jacquard]] oppfant i [[1805]] – såkalte «jacquardmaskiner». Lenge ble fossekraft brukt direkte, som ved [[Kreenholmi Valduse]] ved [[Narvaelven]] i det østlige [[Estland]], en bomullsvarefabrikk etablert [[1857]] og som innen århundreskiftet hadde 10&nbsp;000 ansatte – og var blant verdens største. Senere på 1800-tallet overtok [[elektrisitet]] for kull og mekanisk vannkraft som energi. Det ble også importert [[bomull]] fra koloniene i [[Egypt]] og [[India]], og dette utkonkurrerte mange europeiske bedrifter som hadde basert seg på lin eller ull, bl.a i Tyskland hvor det ble stor sosial uro og [[hungersnød]]. I [[Schlesien]] førte dette til en «veveroppstand» i [[1844]], hvor lin-veverne i den tradisjonelle tekstilindustrien gjorde opprør mot import- og mekaniseringstrendene.
[[Fil:Circular_knitting_machines_at_Salhus_Tricotagefabrik.jpg|miniatyr|Rad med rundstrikkemaskiner på [[Salhus Tricotagefabrik]] utenfor Bergen.]]