Redigerer Teater Manu (avsnitt)

== Historikk ==

=== Bakgrunn ===

==== Starten på tegnspråkmiljøet ====
Det første tegnspråkmiljøet startet i Norge i 1815 da den døve [[Andreas Christian Møller]] (1796–1874) ga privatundervisning til fire døve elever i [[Trondheim|Trondhjem]]. Ti år senere ble det etablert en offentlig [[døveskole]] i byen, og fra 1848 dukket det også opp tegnspråkmiljøer i [[Oslo|Kristiania]], [[Bergen]] og [[Kristiansand]].

På døveskolene er det interessante eksempler på [[barnekultur]]: Eldre døve fortalte til yngre døve barn. I fortellingen kunne det være [[sakprosa]], [[eventyr]], [[Vits|vitsefortellinger]], [[Poesi|poetiske]] innslag og [[Pantomime|pantomimisk]] [[Drama|dramatisk]] fremføring. Døvekulturen er den [[Syn|visuelle]] opplevelsen av [[tilværelsen]], noe som er sprunget ut fra det sosiale liv blant døve, tuftet på tegnspråk.

Et av tegnspråkets vesentlige egenskaper er ikonisitet: muligheten for at tegnene kan gjengi i språklige symboler noe av tingenes form eller bevegelse. Nå har talespråkene også ikonisitet, men på andre språklige nivåer. Tegnspråket beskriver verden på en visuell måte.

==== Teaterlivet blant døve fra 1890-tallet av ====
De eldste skriftlige dokumentene man har funnet forteller at døve i Kristiania spilte teater i 1891. Stykket var ''Nei'' av [[Johan Ludvig Heiberg]], og det ble spilt av de døve [[amatør]][[Skuespiller|skuespillerne]] maler Axel Fleischer, tegnelærerinne Hermana Bergh, papirhandler Charles Leisner og typograf Bjune. Stykket ''L’enfant terrible'' ble spilt med tegn og tale i 1893 med døve skuespillere i [[Det Norske Studentersamfund]], Tivoliteatret i [[Klingenberggata (Oslo)|Klingenberggata]] i Kristiania, så i [[Moss]] og til slutt i [[Drammen]]. Det hørende publikummet viste sitt bifall, ikke med håndklapp, men ved å vifte med lommetørkle, for de visste at skuespillerne var døve.

Elevene på døveskolene har gjennom tidene fortalt hverandre historier. Underholdningen kunne skje i frikvarterene eller på [[Internat|internatet]]. Tegnspråket levde og blomstret, selv om det ble fordrevet fra klasserommene ved den orale undervisningsmetoden fra 1890-årene av – det levde videre i internat, forening, sportsklubb og kirke.

Gjennom årene har det vært regelmessige teaterforestillinger i [[Norges Døveforbund#Lokalforeninger|døveforeningene]]. Det kunne være [[skuespill]], [[Sketsj|sketsjer]] og [[Deklamasjon|deklamasjoner]].

=== Teater Manu tar form ===

==== Grunnlaget legges ====
Det var naturlig at Norges Døveforbund satte i gang kulturdager for døve fra hele landet. På disse årlige kulturdagene fra 1967 av, har det blant annet vært oppført teaterforestillinger. De siste 40 årene har døve kunne se teaterforestillinger på tegnspråk med skuespillere fra hele landet. De var riktignok [[Amatør|amatører]], men de skapte en forståelse for at det var mulig for døve å spille teater og sketsjer – alt på tegnspråk. I Norges Døveforbund var det en visjon om mer [[Kunstner|kunstnerisk]] utdanning av døve skuespillere, men det strandet på økonomiske midler.

Kulturpolitikken var der, og pioneren blant norske døve teaterfolk er [[Mira Zuckermann]]. Hun var en amatørskuespiller som hadde visjon om et profesjonelt tegnspråkteater. Hun ivret sterkt for at Norges Døveforbund skulle ta kontakt med myndighetene for å skape et slikt teater. Da ''Guds forsømte barn'' ved [[Trøndelag Teater]] i 1982 trengte en som kunne spille rollen som den døve kvinnen Sarah Norman, fikk Zuckermann rollen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.sceneweb.no/nb/production/45102/Guds_fors%C3%B8mte_barn-1982-12-8|tittel=Guds forsømte barn|besøksdato=2017-09-01|forfattere=|dato=|språk=no|verk=www.sceneweb.no|forlag=|sitat=}}</ref>

I 1987 fikk Norges Døveforbund til en avtale med [[Riksteatret]] om å lage en utredning, og den ble skrevet av Zuckermann. I 1988 spilte hun i stykket ''Den sterkeste'' av [[August Strindberg]] på Riksteatret<ref>{{Kilde www|url=http://www.sceneweb.no/nb/production/35824/Den_sterkeste-1988-3-15|tittel=Den sterkeste|besøksdato=2017-09-01|forfattere=|dato=|språk=no|verk=www.sceneweb.no|forlag=|sitat=}}</ref>, og ble dermed den første [[Profesjonalitet|profesjonelle]] døve skuespiller i Norge.

Departementet bestilte en ny utredning i 1997, ''tegnspråkteater i Norge'', skrevet av [[Gry Wie]], [[Terje Hartviksen]] og [[Einar Dahl (scenograf)|Einar Dahl]], med Dahl som forprosjektleder. Også denne utredningen viste at det var et stort behov for et profesjonelt tegnspråkteater. Det ble understreket sterkt at det var et behov for et teatertilbud for døve, ettersom døve var en {{sitat|...gruppe mennesker som dessverre har en erfaring som preges av isolasjon, tilsidesettelse, og ja, til og med overgrep. Men de utstråler en voldsom entusiasme og et sterkt håp om å få sitt eget teater. ...Vi aner ut fra dette en fare for at man av sosialpolitiske, pedagogiske eller omsorgsårsaker ser behovet for å støtte et tegnspråkteater.|Sitat fra utredningen}}

Utredningen understreket sterkt at man skulle satse på kunst på døves premisser. Utrederne var i kontakt med 45 sentrale personer i og utenfor døvemiljøet og i [[Sverige]].

I 1998 ble den første budsjettsøknaden sendt til Kulturdepartementet.
==== Teater på prøve ====
Fra 1. januar 1999 til 31. desember 2001 ble det gjennomført et treårig prosjekt for å skape et profesjonelt tegnspråkteater. Prosjektet ble etablert ved [[Ål Folkehøyskole og kurssenter for døve]]. Det ble bevilget 3,5 millioner kroner det første året. Målet var kunstnerisk kvalitet og profesjonalitet, tegnspråk som kunstnerisk [[språk]], og drama på tegnspråk. Man skulle vise visuelt teater av [[Litteratur|litterære]] teatertekster [[Oversettelse|oversatt]] til tegnspråk, eller egenproduserte skuespill på tegnspråk. I år 2000 fikk man bevilget 6,1 millioner til tegnspråkteatret i et samarbeid med [[Riksteatret]], [[Kunsthøgskolen i Oslo]] (den tidligere Teaterhøgskolen), [[Norges Døveforbund]], [[Ål Folkehøyskole og kurssenter for døve|Ål Folkehøgskole]] og [[Døves Media]] (tidligere Døves Video). [[Mira Zuckermann]] ble ansatt som teatersjef i prosjektperioden, fra 1. august 2000.

I prøveprosjektperioden ble det spilt en rekke forestillinger med stykket ''Hjelp, vi får gjester!'' (1999).<ref>{{Kilde www|url=http://www.sceneweb.no/nb/production/44810/Hjelp_vi_f%C3%A5r_gjester!-1999-11-25|tittel=Hjelp, vi får gjester!|besøksdato=2017-09-01|forfattere=|dato=|språk=no|verk=www.sceneweb.no|forlag=|sitat=}}</ref> Dette var den første profesjonelle fremføringen av skuespill på tegnspråk i Norge. Stortinget bestemte i 2001 at teatret hadde livets rett, og at det skulle etableres i Oslo. Det nye teaterets første faste tilholdssted var i [[Sven Bruns gate (Oslo)|Sven Bruns gate]] 7, og dette markerer også starten for Teater Manu.

==== Teaterstiftelsen ====
Torsdag 16. januar 2003 klokken 14 ble stiftelsen [[Det Norske Tegnspråkteater]] opprettet av Norges Døveforbund. Startkapitalen var på 10.000 kroner. Mira Zuckermann ble ansatt som teatersjef fra 2003. i 2004 endret man navn til Teater Manu, og flyttet inn i teatret til Grünerløkkas kulturhus i Schleppegrells gate 32. Zuckermann forble teatersjef frem til hun gikk av med pensjon 31. desember 2021. Som ny teatersjef etter Zuckermann ansatte teaterets styre i februar 2021 [[Janne Langaas]].<ref name=":0" />