Redigerer Taxman (avsnitt)

== Utgivelsen og etter ==
Sangen ble utgitt på albumet ''Revolver'' som den første og innledende sangen. Selv om [[John Lennon]] og Paul McCartney alltid hadde vært mer profilerte låtskribenter i gruppa gjorde de ofte plass for noen få Harrison-sanger på hvert album – på samme måte som de forsøkte å få til minst en sang som trommeslageren [[Ringo Starr]] kunne synge. Ettersom ''Taxman'' var det første sporet, ble det lagt til en falsk nedtelling helt i begynnelsen. En meget forvrengt stemme teller ned sammen med Harrison, og om man lytter svært nøye kan man høre McCartney rope den egentlig nedtellingen under den forvrengte stemmen.

I sangen synger Harrison som om han er ligningsmannen. Denne blir fremstilt som en ondskapsfull person som ser etter kreative muligheter for stjele pengene til folk: ''«If you try to sit, I’ll tax your seat»'' (''Om du forsøker å sitte vil jeg skattelegge stolsetet''). Ligningsmannen ber tilhøreren å være takknemlig for at han ikke går tomhendt unna: ''«Should five percent appear too small / Be thankful I don't take it all»'' (''Om fem prosent synes å være for lite/ hver takknemlig for at jeg ikke tar alt sammen'') og ''«one for you, nineteen for me»'' (''ett for deg, nitten for meg'') i en kjølig referanse til den britiske toppskatten på 95 prosent på den tiden. Han går så langt som å anbefale de som dør å oppgi i ligningen de myntene som tradisjonelt blir lagt på øynene til den avdøde: ''«declare the pennies on your eyes»''. Sangen avsluttes med å erklære at tilhøreren jobber for ingen andre enn ham: ''«And you're working for no one but me»''.

Taxman ble en del av Harrisons konsertrepertoar selv etter at The Beatles hadde blitt oppløst: på hans turne i [[Japan]] i [[1991]] sammen med [[Eric Clapton]] var ''Taxman'' en del av settet: «Det er en sang som gjelder fortsatt uansett på det sekstitallet, syttitallet, åttitallet eller nittitallet,» erklærte Harrison. «Det er alltid en ligningsfunksjonær.»

I [[USA]] ble sangen spilt i [[radio]]en hver eneste år rett før selvangivelsen skulle innleveres [[15. april]] (eller en til tre dager etter den 15. om det var helg eller feriedager). Noen postmenn var kjent for noe ondskapsfullt å spille sangen på postkontorets interne lydanlegg de aller siste minuttene hvor selvangivelsen skulle leveres av etternølerne.