Redigerer Taubanen Folldal-Alvdal (avsnitt)

==Anlegg==
Taubanen ble anlagt i 1906 med forbindelse til Rørosbanen i Alvdal der svovelkis, kobberkonsentrat og sink ble lastet på jernbanevogner. Taubanen ble planlagt og oppført av Gustav Thorkildsen hos firmaet Pöhlig i [[Köln]].<ref name=":1" /> Lengden var 
34 km og grunn til banen ble leid av grunneierne og banen krevde en 8 meter bred skogfri trase.<ref name=":1" /> Hovedbanen, ''Taubane I'', begynte i Folldal på 780 m o.h. og gikk i rett østlig retning over Grimsmoen og høydedraget mot Alvdal, hvor høyeste punkt ved Renslia lå på 1030 m o.h. Deretter nedover Haustdalen ned til [[Alvdal stasjon]] på 500 m o.h.<ref name=":0" /> På vei ned fra fjellet mot Alvdal var det stort høydefall, de fulle kibbene trakk følgelig i trekkvaieren og det var installert en egen bremsemotor.<ref name=":1" /> Enkelte av taubanestasjonene er bevart fremdeles, slike som ''Sagbekken'' og ''Reinslia'', begge i Folldal.

Taubanen hadde ca 820 [[kibb]]er hver med kapasitet til 330&nbsp;kg og banen ble båret av 333 bukker (stolpekonstruksjoner) i treverk på opp til 20 meters høyde (der banen passerte [[Sølna (Alvdal)|Sølna]]) og med gjennomsnittlig avstand på 100 meter.<ref name=":0" /> Kibbene hang en krok med hjul på bærekabelen og ble trukket av en annen vaier kalt trekklina. Bærekabelen ble holdt av store strammere forankret i kasser med 18 tonn stein. Den store avstanden gjorde det nødvendig med flere motorer underveis slik at det mellom Folldal og Alvdal var fire sløyfer med hver sin trekkvaier. Ved enden av hver sløyfe var det en stasjon og der ble kibbene flyttet over til en annen trekkline. Denne omkoblingen ble gjort for hånd og var et tungt arbeid inntil stasjonene ble effektivisert på 1950-tallet.<ref name=":0" /><ref name=":1" />