Redigerer Tap av den klerikale status (avsnitt)

== Laiseringsprosess ==
I den katolske kirke er laisering den prosess hvor en [[diakon]], [[prest]] eller [[biskop]] blir løst fra sine ordinasjonsløfter, det vil si lydighets- og kyskhetsløfte (med blant annet sølibat), og for [[prest#Sekular- og ordensprester|ordensprester]] fra fattigdomsløftet.

Bare [[pave]]n kan løse en person fra ordinasjonsløftene. Dersom det ikke dreier seg om en ugyldig ordinasjon<ref>Dette er meget sjeldent: I og med at sakramentets gyldighet i kraft av rett utført sakramental handling, vil det da typisk dreie seg om at den som ordinerte i virkeligheten ikke var en gyldig viet biskop.</ref> skjer dette enten på vedkommendes eget ønske, eller som en straffeforføyning.  

'''- etter den geistliges eget ønske''' (''pro gratia''): Dette er når laisering skjer etter at paven har mottatt en begrunnet søknad fra personen det gjelder, hvor det normalt også må være lagt ved vitneutsagn og dokumentasjon som styrker søknaden. Kravet for å få innvilget laisering er at man kan vise at det er umulig for personen å fortsatt virke som kleriker og at det vil være til beste for både ham og kirken at han løses fra løftene. Søkeren har rett til assistanse med å skrive søknaden og å innhente vitneutsagn fra sitt [[bispedømme]] (normalt ved [[Tribunal (katolsk)|tribunalet]]) eller sin orden. Det knytter seg i regelen ikke noe stigma til en slik laisering, skjønt den kan av og til bli tatt imot av med skuffelse innen deler av den geistliges omgivelser.  

'''- som straffereaksjon''' (''ad poenam''): Laiseringer kan også finne sted dersom kirken finner at personen er uegnet til prestegjerningen, gjerne i forbindelse med visse spesielt alvorlige forbrytelser som seksuelle overgrep mot barn, skjending av [[nattverd]]en, og krenkelse av skriftemålets hemmelighet.