Redigerer Tancred Ibsen (avsnitt)

== Virke ==
Tancred Ibsen kom i 1914 inn på krigsskolen og han begynte i 1917 som flyver i Hærens flyvevesen på [[Kjeller flyplass|Kjeller]]. Han ble overført til [[kavaleri]]et der han nådde graden [[dragonløytnant]]. Han utmerket seg som en dristig flyver og satte norske høyde- og distanserekorder. I 1920 etablerte han flyselskapet A/S Aero (med fem sjøfly kjøpt i Tyskland) for å tilby sightseeing over Kristiania; noe om var en kommersiell suksess et par år. I 1923 reiste han sammen med hustruen Lillebil til USA.<ref name="NBL" /><ref name="Iversen">{{ Kilde bok | forfatter = Iversen, Gunnar | utgivelsesår = 1993 | tittel = Tancred Ibsen og den norske gullalderen | isbn = 8290365187 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Museumsavdelingen, Det norske filminstitutt | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010050505057 | side = }}</ref>

I New York tilbragte han mange timer i kinosalene der han stort sett ikke ble imponert over kvaliteten.<ref name="Iversen" /> Ibsen fikk virkelig interessen for film da han så [[David Wark Griffith]]s ''[[De to foreldreløse]]'' i [[New York]]. Han bestemte seg for å bli værende i [[USA]] en stund for å dyrke sin interesse for film. Ibsen opprettet en del kontakter i [[USA]]s og [[Hollywood]]s filmmiljø og endte først opp som elektriker på settet til [[Victor Sjöström]]s ''[[Tower of Lies]]''. Senere ble han forfremmet til altmuligmann på settet til [[King Vidor]]s film ''[[His Hour]]'' og i 1924 ble han en del av manusskriptavdelingen hos [[MGM]].

Etter å ha returnert til [[Norge]], skrev Ibsen en rekke artikler om film og arbeidet med å få støtte til egne filmproduksjoner. I 1927 laget Ibsen i samarbeid med [[George Schneevoigt]] en lang dokumentarfilm kalt ''[[Norges-Filmen]]''. Tancred Ibsen debuterte med spillefilmen ''[[Den store barnedåpen]]'' i 1931, som også regnes for å være Norges første lydfilm.<ref name=":0" /> 1930-årene ble Ibsens mest produktive tid; han regisserte da en rekke spillefilmer både i [[Norge]] og [[Sverige]]. [[AB Irefilm]] i Sverige henvendte seg til Ibsen med ønske om en nyinnspilling av filmen ''[[Synnøve Solbakken]]'' i 1934. Med sine filmer i 1930-årene satte Ibsen standarden for norsk film og bidro til en bra økning av antall norske spillefilmer på slutten av tiåret.