Redigerer Tancred I av Sicilia (avsnitt)

== Det tredje korstog ==
Tancred var en god soldat, skjønt hans lille skikkelse ga ham tilnavnet «Tancredulus» fra poeten og kronikøren [[Peter av Eboli]]. Til tross for hans støtte hos folket hadde hans styre skremmende utfordringer fra begynnelsen. I 1190 kom [[Rikard I av England]] til Sicilia med en stor korsfarerhær på veg til [[Det hellige land]]. Rikard Løvehjerte krevde øyeblikkelig at hans søster, Vilhelm IIs dronning [[Joan av England]], som hadde blitt fengslet av Tancred i 1189, skulle settes fri og hvert øre av hennes medgift og arv levert tilbake. Han insisterte også på Tancred oppfylte de økonomiske forpliktelsene som Vilhelm II hadde gitt til korstoget. Da Tancred verget seg mot disse kravene gikk den engelske kongen til angrep og erobret et kloster og festningen i [[La Bagnara]].

Rikard ble sammensluttet på Sicilia av den franske korsfarerhæren, ledet av kong [[Filip II August av Frankrike]]. Tilstedeværelsen av to store utenlandske hærer førte til uroligheter hos lokalbefolkningen. I oktober gjorde befolkningen i [[Messina]] opprør og krevde at de utenlandske skulle forlate øya. Rikard svarte med å angripe Messina som han erobret den [[4. oktober]] [[1190]]. Etter at byen hadde blitt plyndret og brent etablerte han sitt hovedkvarter her og besluttet å overvintre.

Han ble værende i Messina fram til mars [[1191]] da Tancred endelig gikk med på en avtale. I henhold til avtalens viktigste krav:
* Joan ble løslatt og mottok sin arv sammen med den medgift som hennes far hadde gitt til den avdøde Vilhelm.
* Rikard og Filip anerkjente Tancred som den lovmessige konge av Sicilia, og lovte å holde freden mellom alle tre i deres kongedømmer.
* Rikard anerkjente offisielt sin nevø [[Arthur I av Bretagne]], sønn av [[Geoffrey II, hertug av Bretagne]], som sin arving til [[England]] og [[Angevin-riket]]. Tancred lovte å gifte en av sine døtre til Arthur når han ble myndig (Arthur var på det tidspunktet fire år gammel).