Redigerer Tømmerlense (avsnitt)

== Sorteringslense ==
[[Fil:Steinberg Hengsle 123 BG.jpg|miniatyr|350x350pk|Steinberg hengsle (Modell på Temte Gård og Bygdesamling), tømmeret kommer inn i hengsle (oppstrøms, venstre side) blir sortert og sopping]]
Sorteringslenser blir langs [[Drammensvassdraget]] omtalt som hegnsler. Langs [[Otravassdraget]] og [[Tovdalsvassdraget]] omtaler man det som skilleplasser med bommer og rundbommer ([[ringbom]]) hvor man sorterte tømret, uttrykket bom benyttes også i [[Vefsna]].<ref>{{Kilde www|url=https://issuu.com/torjust/docs/2005_tveit_aarsskrift|tittel=Tveit Historielag årsskrift nr.16 - 2005 by Torbjørn Justnes - Issuu|besøksdato=2022-09-21|språk=en|verk=issuu.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/6g6W3/hvis-bare-en-stokk-hadde-loesnet|tittel=Hvis bare én stokk hadde løsnet....|besøksdato=2022-09-21|dato=2015-05-15|fornavn=Odd-Inge Rønning|etternavn=Uleberg|språk=no|verk=fvn.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/021018011111/tommer-i-bommen-pa-marsora|tittel=Tømmer i bommen på Marsøra.|besøksdato=2022-09-21|språk=nb|verk=digitaltmuseum.no}}</ref>

En sorteringslense er et sorteringsanlegg for [[tømmer]], anleggene ligger langs en elv hvor stokkene i tømmerfløtingen blir stoppet og sortert, uten å bli tatt opp av vannet. Sorteringen foregikk etter [[Tømmermerke|tømmermerkene]] som var slått inn i stokkene. Merket viste hvor stokken skulle, til en av sagene lenger ned langs elva eller kanskje helt til fjorden og med [[Seilskip|seilskute]] videre til andre land.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/fremtiden/nyheter/2015/11/09/arbeidsliv-pa-gyngende-grunn/|tittel=Arbeidsliv på gyngende grunn|besøksdato=2022-09-20|fornavn=Av Nils Johan|etternavn=Rønniksen|etternavn2=dagsavisen.no|språk=no|verk=Dagsavisen}}</ref>

Tømmeret kunne på denne måten slippes videre i forskjellige puljer som løstømmer, løsfløting, til hver enkelt eier. Eierne kunne være sager, eller i senere tider også [[treforedling]]<nowiki/>s-fabrikkene, som hadde fått oppgitt tidspunktet tømre ble sluppet og stod klare til å ta det imot.<ref name=":1" />

Man kunne også ved sorteringsanlegg utføre sopping (bunting), disse soppene ([[flåte]] eller [[Flak (tømmerfløting)|flak]]) ble så seilt nedover elven eller over innsjøer, eller trukket med hester oppover sideelver. Enkelte steder ble de etter å ha blitt seiles/slepes over innsjøer splittet opp til løstømmer og fløtet videre, for så å bli soppet igjen. Man benyttet også enkelte steder [[spillflåte]]<nowiki/>r som var flåter utstyrt med et [[gangspill]] midt på, for å vinde opp et langt [[tau]]. Ved hjelp av dette spillet kunne tømmer [[Varpe|varpes]] over innsjøer eller andre stilleflytende strekninger. Når [[Varpebåt|varpebåter]], [[Kjettingdrevet båt|kjettingbåter]] og [[Taubåt|taubåter]] ble tilgjengelige ble disse benyttet til varping og sleping, til å begynne med var dette [[Dampbåt|dampbåter]].<ref name=":1" />

Det fantes store sorteringsanlegg for tømmer ved alle de største tømmerfløtings-elvene, på det meste arbeidet det over 300 mann ved [[Fetsund Lenser|Fetsund lenser]].<ref name=":2">{{Kilde www|url=http://industrimuseum.no/bedrifter/fetsunde_lenser#:~:text=Fetsund%20lenser%20var%20et%20av%20de%20st%C3%B8rste%20og,meste%20arbeidet%20over%20300%20mann%20her%20i%20sesongen.|tittel=Fetsund lenser {{!}} Industrimuseum - Norsk museumsnettverk for industrihistorie|besøksdato=2022-09-20|verk=industrimuseum.no}}</ref>

Tømmerfløterene som arbeidet på anleggene ble også kalt lensekarar og en båttype som ble brukt i [[Glommavassdraget]] heter [[Lensebåt]].