Redigerer
Tåke
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Forskjellige typer tåke == Tåke kan oppstå på flere forskjellige måter, alt etter hvordan avkjølingen fører til kondensasjon. [[Fil:Engelberger_Aa_Wolfenschiessen.jpg|left|mini|Strålingståke nær [[Wolfenschiessen]], [[Sveits]].]] === Strålingståke === '''Strålingståke''' oppstår når jordoverflaten blir avkjølt ved langbølget ([[infrarød]]) [[stråling|utstråling]] etter [[solnedgang]] i stille vær med klar himmel. Den kalde overflaten fører til [[kondensasjon]] i luftlaget like over bakken ved [[varmekonduksjon]]. Ved vindstille forhold kan tåkelaget være mindre enn en meter tykt, men [[turbulens]] kan gjøre laget tykkere. Strålingståke er vanlig om høsten, og varer vanligvis ikke lenge etter [[soloppgang]]. Her til lands oppstår tåke typisk i indre strøk om høsten. [[Fil:GGB in fog 2007.JPG|mini|Adveksjonståke ved [[Golden Gate]]-broen in [[San Francisco]]bukten.]] === Adveksjonståke === '''[[Adveksjonståke]]''' oppstår når fuktig luft strømmer over en kald overflate ved [[adveksjon]] (vind) og blir nedkjølt. Det er vanlig når en [[varmfront]] passerer over et område dekket av snø, når varm luft strømmer over kaldt hav på høyere breddegrader, eller over havområder med [[oppstrømning]]. Dette er et fenomen vi kjenner her til lands. Sent på våren eller tidlig på sommeren mens havet fremdeles er kaldt, fører ofte milde sørlige luftstrømmer til tåke i [[Nordsjøen]] og [[Skagerrak]], eller om sommeren i [[Barentshavet]] og Øst-[[Finnmark]] ved nordlig og østlig vind. Adveksjonståken kan så flytte seg inn mot kysten på flere måter. En [[kaldfront]] kan presse det marine luftlaget mot kysten, noe som vanligvis skjer om våren eller sent på høsten. På varme dager med tåke i havet kan [[solgangsbris]]en føre til at tåke om ettermiddagen og kvelden blåser inn over land. === Fordampningståke === '''Fordampingståke''' er den mest lokale formen for tåke og oppstår når kald luft strømmer over et mye varmere vann eller fuktig overflate. Vanndamp [[fordampning|fordamper]] raskt inn i atmosfæren, og kondenserer dersom temperaturen er under [[duggpunkt]]et. Det blir da dannet en tynn tåke. Fordampningståke er mest vanlig i polare strøk og rundt store innsjøer sent på høsten og tidlig om vinteren mens innsjøene og havet fremdeles er varmt. Tåken blir ofte til frosttåke som da medfører [[rim]]. === Fronttåke === '''Nedbørståke''' (eller ''fronttåke'') oppstår når nedbør faller inn i et tørrere luftlag under skyen, og vanndråpene fordamper til vanndamp. Vanndampen blir avkjølt til under duggpunktet og kondensarer til tåke. [[Fil:Mount_Lushan_-_fog.JPG|left|thumb|Orografisk tåke ved Mt. Lushan i Jiangxi provinsen in Kina.]] === Orografisk tåke === '''[[Orografisk tåke]]''' blir dannet når luft blåser opp en skråning (kalt [[orografisk heving]]) og blir [[Adiabatisk temperaturendring|adiabatisk avkjølt]] mens den stiger. Dette får luften til å kondensere. På fjelltopper der skyene ikke er lave nok til å lage tåke, fører denne stigningen ofte likevel til frosttåke. === Daltåke === '''Daltåke''' oppstår i fjelldaler, ofte om vinteren. Den kommer som et resultat av at tung, kald luft synker ned i dalbunnen og danner en [[temperaturinversjon]] der varmere luft passerer over fjellene ovenfor. Dette er altså egentlig strålingståke som er styrt av lokal topografi. I rolige værsituasjoner kan den vare i flere dager. [[Fil:December Fog 01.jpg|mini|Daltåke oppstår i daler, ofte om vinteren.]] === Iståke === '''Iståke''' er en form for tåke der dråpene har frosset til ekstremt små iskrystaller. Vanligvis må man ha temperaturer under -35 °C for at dette skal skje, og tåken er derfor mest vanlig i arktiske og antarktiske strøk, og da gjerne i urbane områder. Vanndamp som finnes i eksos fra kjøretøy eller røyk fra oppvarming og kraftstasjoner fryser til is, og denne urbane iståken kan bli svært tett og vedvare dag og natt til temperaturen stiger. Iståke kan føre til et spesielt [[halo]]fenomen, som kalles lyssøyler. === Frosttåke === ''Frosttåke'' oppstår når vanndråper fryser på overflater og danner hvit [[rim]]is. Dette er vanlig på fjelltopper som er eksponert for lave skyer. Dette er samme prinsipp som [[underkjølt regn]]. === Kunstig tåke === '''Kunstig tåke''' blir dannet ved å fordampe vann og [[glykol]]- eller [[glyserol]]-baserte væsker. Væsken blir sprøytet inn i en oppvarmet boks, og fordamper raskt. Trykket som oppstår presser dampen ut en åpning. Når dampen kommer i kontakt med den kjøligere luften utenfor, kondenserer den til tåke – se [[røykmaskin]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon