Redigerer Swahili (avsnitt)

== Grammatikk ==
Swahili er et [[agglutinerende]] språk med en avansert [[Morfologi (lingvistikk)|morfologi]]. 

'''[[Nomen]]ene'''('''[[substantiv]]ene''') er delt inn i 16 (tidligere 18) [[nominalklasser]]. Disse kan sammenlignes med norske [[kjønn (språk)|kjønn]]. Klassene bestemmer [[samsvarsbøying]], en viktig del av swahili morfologi. Hver nominalklasse har sine [[prefiks]] som settes foran nomenet. Man kan ta en nomen[[rot (språk)|rot]] og sette den i forskjellige nominalklasser for å få forskjellige betydninger. 

Eksempel:
* Rot: «swahili».
** Setter man denne roten i nominalklasse 7 (klassen for [[gjenstand|ting]], [[sykdom]]mer, [[språk]], mm.) markerer man dette med [[prefiks]]et for klasse 7; «ki-» og får ordet «kiswahili». Ordet får betydningen «språket swahili». 
** Setter man denne roten i nominalklasse 1 (klassen for [[menneske]]r) markerer man dette med [[prefiks]]et for klasse 1; «m-» og får ordet «mswahili». Ordet får da betydningen «en swahili person».

'''[[Verb]]et''' tillegges [[affiks]]er som forteller mye om [[subjekt (grammatikk)|subjektet]] og [[objekt (grammatikk)|objektet]], dermed kan en hel [[setning]] ofte skrives med kun et bøyd verb. 
Man markerer verbet med en subjektmarkør som viser subjektets klassetilhørighet og enkelte ganger med en objektmarkør som viser objektets klassetilhørighet. Man legger også [[tempus]]-, passiv-, [[benefaktiv]]- og resiprokekstensjoner inn i verbkonstruksjonen. Dette er for mange europeere svært uvant og vanskelig å lære seg, men prosessene er regelbundne og har få unntak, så det gjelder bare å lære seg alle affiksene og ekstensjonene.

Eksempel på setninger med selvstendige verbkonstruksjoner:
* Mama alikisoma kitabu ; ''Mor leste boka''
** Alikisoma ; ''Hun leste den''

* Mimi ninakisoma kitabu ; ''Jeg leser boka''
** Ninakisoma ; ''Jeg leser den''

'''[[Adjektiv]]ene''' og '''[[pronomen]]ene''' blir også markert etter det tilhørende nomenets klasse.