Redigerer Sverresborg i Bergen (avsnitt)

=== Sverresborg park ===
I [[1830-årene]] ble det anlagt en [[park]] på området. I parkområdet fant og identifiserte snegleforskeren Joachim Friele i [[1853]] de første eksemplarer av [[rødskogsnegl]] (''arion rufus'') i Norge.<ref>http://www.festningsverk.no/index.php/template-features/festninger/bergenhus-festning</ref>

Kommandant på Bergenhus, Carl von und zu Mansbach,<ref>https://snl.no/Carl_von_und_zu_Mansbach</ref> sørget for utplanting av trær, og fikk et idyllisk parkanlegg åpnet for publikum. Slik ble Sverresborg den første offentlige parken i Bergen. «Vaar Stads største Prydelse. Ingen Stad i Norge, ei heller Sverige og Danmark har en Lysthave som denne», skrev [[avis]]en ''Den Bergenske Mercur''<ref>Den Bergenske Merkur : Politisk, samt Skibsfarts- Handels- og Avertissements-Tidende - Nasjonalbiblioteket</ref> om Sverresborg i [[1837]]. Det inngikk i voldmestrenes kontrakt at de skulle drive en liten restaurasjon med servering til besøkende. [[Underoffiser]]slønnen var så lav at de var avhengige av biinntekter. I vollmesterboligen fra [[1720]] var det servering. Lagerplass var det i «kong Sverres grav», en liten [[kjeller (arkitektur)|kjeller]] som Mansbach lot hugge ut til oppbevaring av [[dynamitt]]. Om [[søndag]]ene ble det fra tidlig 1840-tall arrangert store friluftsfester, kalt «Vauxhallkonserter» etter tilsvarende arrangementer i bydelen Vauxhall<ref>Gardens Vauxhall Pleasure Gardens (vauxhallandkennington.org.uk)</ref> i [[London]]. Adolph Berg beskrev en slik fra tiden rundt [[1870]], med kulørte papirlykter i trærne. Korgkoner solgte medbrakt brystsukker, [[fenalår]] med [[kringle]]r og hardkokte egg. I [[lysthus]]et, kalt «Sprinkelhuset», serverte jomfru Zahl fra Hamburgersmuget [[pølse]]r, [[øl]] og kaker. Brigademusikken underholdt frem til kvelden ble avsluttet med [[fyrverkeri]]. På Vauxhallkonserten [[22. juli]] [[1860]] avla [[Oskar II|kronprins Oscar Fredrik]] parken besøk sammen med [[amtmann]] Smit og ble hyllet med hurrarop. Et annet høydepunkt var sangerfesten den regnfulle juni [[1863]]. Da overvar over fem tusen fremmøtte en morgenkonsert i oppholdsvær. Og det var på Sverresborg at ''[[Marseillaisen]]'' første gang ble offentlig fremført i Bergen. Et gjestende fransk [[opera]]selskap holdt i august [[1872]] avslutningskonsert i parken, og like før fyrverkeriet satte sluttstrek for kvelden, fremførte [[baryton]]en Emil Lourde ''Marseillaisen''. Men i [[1865]] ble [[byparken (Bergen)|byparken]] anlagt, og på 1870-tallet ble Brigademusikkens konserter flyttet dit. I [[1885]] åpnet [[Nygårdsparken]], og Sverresborg ble enda mer forlatt, slik at «lyssky virksomhet» kunne utfolde seg. Dermed kunne ikke området holdes like åpent som før, og først under Landsutstillingen i [[1910]] ble Sverresborg virkelig gjenåpnet for publikum. Men under [[første verdenskrig]] forsvant både «kong Sverres grav» og store deler av parken for godt, sprengt bort ved anleggelsen av [[jernbanespor]] ut til [[Skoltegrunnskaien]].<ref>[[Jo Gjerstad]]: «Vaar Stads største Prydelse», ''[[Bergens Tidende]]'' 10. desember 2020</ref>