Redigerer Sverige under andre verdenskrig (avsnitt)

==Sverige i skyggen av vinterkrigen==
[[Fil:The cabinet of Sweden 1939 and prime minister Hansson.jpg|thumb|300px|Den nyutnevnte regjeringen samlet på [[Stockholms slott]] i desember 1939: Fra venstre: Bagge, Andersson, Bergquist, Möller, Westman, Quensel, Günther, Domö, statsminister Hansson, Wigforss, Sköld, Pehrsson-Bramstorp og Eriksson.]]
Den [[30. november]] [[1939]] brøt forhandlingene mellom Finland og Sovjetunionen sammen, og med den sovjetiske invasjonen samme dag begynte [[vinterkrigen]]. Dette vekket stor uro i Sverige, hvor man fra flere hold fryktet at Sverige var neste mål. Sverige valgte å ikke erklære seg for nøytral, bare som «ikke krigførende», noe som gav landet mulighet til (til tross for at de ikke deltok aktivt med stridende tropper) å hjelpe Finland militært med blant annet krigsutrustning.

Den 2. desember besluttet den svenske regjeringen å mobilisere en divisjon for å beskytte grensen mot Finland, og den 5. desember å la marinen minelegge [[Ålandshavet]] for å holde sovjetiske ubåter borte fra [[Bottenhavet]].

Den 6. desember, Finlands nasjonaldag, ble det i Stockholm holdt et høytidsmøte til støtte for Finland, hvor en innsamling innbrakte 4100 svenske kroner.

Den 13. desember ble det dannet en [[Regjeringen Hansson III|samlingsregjering]] av alle riksdagspartiene utenom [[Vänsterpartiet|Sveriges kommunistiske parti]], som ble stengt ute. Med sterk støtte i den omfattende folkeopinionen for Finlands sak i krigen, begynte regjeringen å sende militær bistand til Finland. Den 17. januar 1940 ble det redegjort for bistandens omfang i [[riksdagen]]; en femtedel av Sveriges jagerfly var blitt sendt til Finland, 40 000 geværer, 42 millioner patroner med mere. Det ble også dannet et korps av frivillige, og totalt 8000 rakk å gå inn i krigen før den endte den 13. mars 1940. Ca. 40 svenske frivillige ble drept og 170 skadet i finsk tjeneste. Til tross for mangelen på formelle avtaler, hadde nok Finland forventet seg en militær allianse med Sverige, da svensk og finsk militære i mellomkrigstiden øvde sammen med en sovjetisk invasjon som scenario.

Under vinterkrigen forsøkte deler av militærledelsen å styre regjeringens utenrikspolitikk i retning av et sterkere engasjement i kampene i Finland, noe som fikk konsekvenser for privatpersoner i Sverige. Militærledelsens kampanje for en profinsk utenrikspolitikk kunne bli motarbeidet av kommunister i Sverige, så det ble derfor innledet en kampanje mot personer og organisasjoner man oppfattet som kommunistiske sympatisører. Den nasjonale kampanjen mot de innenlandske kommunistene ble drevet av [[Gustav V av Sverige|kongen]], [[Sveriges forsvar|forsvarsmakten]], [[Militära underrättelse- och säkerhetstjänsten|sikkerhetstjenesten]] og [[Sveriges politi]], og besto av ulovlige razziaer, interneringer og fem dødsfall ved [[Mordbrannsattentatet mot Norrskensflamman]]. Forfølgelsen av svenske kommunister avtok ikke helt før det ble klart at [[Tysklands historie (1933–1945)|Nazi-Tyskland]] var i ferd med å tape krigen etter [[slaget om Stalingrad]] i begynnelsen av 1943.

I forbindelse med vinterkrigen forsøkte de allierte (Frankrike og Storbritannia) seg med et forslag rettet til regjeringene i Norge og Sverige om tillatelse til å frakte en alliert ekspedisjonsstyrke på 50 000 mann til Finland. Den svenske regjeringen antok at de alliertes bakenforliggende hensikt var å okkupere de svenske malmfeltene og på den måten å stoppe jernmalmeksporten til Tyskland. Regjeringen avviste derfor forslaget. Mistanken mot de allierte berodde delvis på at de krevde transittering både gjennom Norge og Sverige, gjennom områder med malmfelt, og ikke bare over [[Finnmark]]. En alliert ekspedisjonsarmé på svensk jord kunne føre til at Sverige ble dratt inn i krigen, enten på de alliertes side eller som alliert med aksemaktene, avhengig av om den svenske regjeringens mistanker mot forslaget fra de allierte hadde vist seg å være korrekt eller uten grunn. Det fortsatte økonomiske samarbeidet med aksemaktene, og det paradokset at Sveriges regjering tillot Tyskland å gjøre bruk av sitt jernbanenett til troppe- og logistikktransport etter å ha avslått de alliertes forslag, kom til å stemple svenskene som tyskvennlige, både den gang og i historisk sammenheng.

En annen betydelig hendelse fra denne tiden var bombingen av [[Pajala]] 21. februar 1940, da russiske bombefly feilnavigerte og bombet det de trodde var [[Rovaniemi]] i Finland. Bombene bommet på byen med liten margin, og ingen ble skadet. En låve ble imidlertid ødelagt av en brannbombe, og sommeren 1940 ble det utbetalt skadeserstatning fra Sovjetunionen for det som hadde skjedd.