Redigerer Svartglente (avsnitt)

== Biologi ==
[[Fil:Milvus migrans, Israel.jpg|miniatyr|venstre|Svartglente ([[Israel]])]]
[[Fil:Milvus migrans 01.jpg|miniatyr|venstre|Svartglente ([[Kanariøyene]]){{byline||''M. m. migrans'', [[nominatform]]en}}]]
[[Fil: Milvus migrans MHNT.ZOO.2006.11.86.jpg|miniatyr|Egg av svartglente ('' M. migrans'')]]
Svartglente blir cirka {{nowrap|44–66 cm}} lang og har et [[vingespenn]] på cirka {{nowrap|120–153 cm}}. Hunnen blir størst og veier typisk {{nowrap|750–1 080 g}}, mens hannen typisk veier {{nowrap|630–928 g}}.  [[Ssp]]. ''fasciicauda'' blir noe mindre og mørkere enn [[nominatform]]en.

[[Fjærdrakt]]en er i hovedsak rødbrun, mens [[stjert]]en er brun og kun svakt kløfteformet. Nominatformen er gråhvit i hoderegionen, men de fleste andre underartene mangler dette karaktertrekket, i større og mindre grad. Svartglenta mangler også i stor grad de hvite flekkene på undersiden av [[vinge]]ne, som er så karakteristiske for glente. Arten er dessuten mørkere i buken, selv om akkurat det varierer noe med underartene. [[Ssp]]. ''aegyptius'' og ''parasitus'' har gult [[nebb]], mens de andre underartene har sort nebb med gul [[vokshud]] ved basen. Ssp. ''lineatus'' er noe lysere utfarget i hoderegionen enn de andre, og den har en mørk flekk i øreregionen, som gir opphav til betegnelsen ''svartøreglente''.<ref name="Orta, Marks, Garcia & Kirwan (2018)"/>

Arten er nærmest allestedsnærværende hva [[habitat]] angår. Den opptrer i alt fra [[semi-ørken]], [[gressland]] og [[savanne]] til åpne [[skogs]]landskap, men unngår tett skog. Trær er imidlertid viktig når fuglene hviler. Arten er dessuten vanlig i [[våtmark]]sområder og langs [[elv]]er, langs bredder ved [[kyst]]en, [[eng]]er og regulære [[myr]]områder med mer, men den kan også være tallrik i tørre områder. Den lenkes også (i større og mindre grad) til menneskelig aktivitet i [[forstad|forsteder]], [[havn]]eområder, landsbyer og [[nomadisk]]e bosettinger.<ref name="Orta, Marks, Garcia & Kirwan (2018)"/>

Ernæringsmessig er arten svært tilpassningsdyktig, og den har blitt svært [[kommensialisme|kommensial]] med mennesker. Den eter blant annet [[åtsel|åtsler]] etter [[pattedyr]], [[fugler]] og [[fisk]] (som rester fra fiskeindustrien) og organisk [[søppel]] etter mennesker. Den kan imidlertid også jakte, for eksempel på mindre pattedyr som [[smågnagere]], mindre [[haredyr]], [[flaggermus]] og mindre fugler. Sistnevnte inkluderer også tamfugler, som [[tamhøns]] og [[kylling]]er. Likeledes jakter og eter den fisk, [[øgler]], [[amfibier]] og [[virvelløse dyr]], som [[gresshopper]], [[sirisser]], [[biller]], [[termitter]], [[meitemarker]], [[krepsdyr]] og [[bløtdyr]].<ref name="Orta, Marks, Garcia & Kirwan (2018)"/>

Fra [[Australia]] er det kjent at svartglente er én av artene som bevisst sprer [[ildebrann|gress- og krattbranner]]. Dette skyldes at fuglene potensielt jakter [[byttedyr]] som skremmes fram av brannene. Spredningen skjer ved at fuglene bærer med seg brennende greiner og slipper dem ned andre steder. Og det ser ut til, at fuglene helst gjør dette bevisst da eksisterende branner er i ferd med å dø ut, åpenbart for at brannene skal fortsette. Tidligere har man antatt, at mennesker var de eneste som kunne kontrollere åpen ild. i tillegg til svartglente er fenomenet også kjent fra [[plystreglente]] (''Haliastur sphenurus'') og [[brunfalk]] (''Falco berigora'').<ref name="Garcia (2018)"/>

[[Hekketid]]en er svært variabel, gitt den store utbredelsen denne arten har. I [[temperert klima|den tempererte sonen]] i [[Eurasia]] legger hunnen normalt eggene i {{nowrap|[[Mars (måned)|mars]]/[[april]]–[[juni]]}}; i det tropiske [[Afrika]] som regel i [[tørketid]]en; i [[Sør-Afrika]] normalt i [[august]]–[[desember]]; i Australia variert, men hovedsakelig i perioden [[juli]]–[[november]]; i [[India]] (rundt [[Delhi]]) fra midt i [[desember]] til midt i [[april]], med en topp i tidsrommet fra midt i [[januar]] til midt i [[februar]].<ref name="Orta, Marks, Garcia & Kirwan (2018)"/>

Hunnen bygger et forholdsvis lite [[reir]] i toppen av høye [[tre|trær]]. På [[Madagaskar]] plasseres reiret typisk {{nowrap|9–10 m}} over bakken, og mens hunnen bygger reiret, er det hannen som i hovedsak (cirka 75 prosent) kommer med byggematerialene.<ref name="Andriamalala ''et al.'' (2013)"/> Reiret består av pinner, kvister og gjerne [[papir]] og [[tøy]]rester fuglene finner, og det tar i omkring {{nowrap|18–83}} dager (på Madagaskar) å bygge det<ref name="Andriamalala ''et al.'' (2013)"/>. Hunnen tar gjerne også over andre rovfuglreir.<ref name="Orta, Marks, Garcia & Kirwan (2018)"/>

Hunnen legger typisk {{nowrap|2–3}} egg ({{nowrap|1–4}} regnes som normalt) med en intervall på {{nowrap|1–2}} dager. [[Inkubasjonstid]]en tar omkring {{nowrap|26–38}} dager, og eggene ruges i hovedsak av hunnen alene. Om hannen bringer henne nok mat jakter ikke hunnen selv i denne perioden. I [[Spania]] får avkommet full fjærdrakt etter cirka {{nowrap|42–50}} dager, og de blir typisk uavhengige etter ytterligere {{nowrap|15–36}} dager. I [[Japan]] får avkommet full fjærdrakt først etter cirka {{nowrap|58–63}} dager, og de blir typisk uavhengige etter ytterligere 47 dager. Opp til fire unger kan overleve til de blir uavhengige, men det normale er 0,9–1,2 unger per hekkepar. Ungfugler kan hekke selv etter ett år, men det er mer vanlig at det tar lenger tid. Høyeste registrerte levealder for ei svartglente er 23 år.<ref name="Orta, Marks, Garcia & Kirwan (2018)"/>