Redigerer Suverenitet (avsnitt)

== Forskjellige perspektiver på suverenitet ==
Det finnes forskjellige perspektiver på det moralske grunnlaget for suverenitet. Disse perspektivene ligger til grunn for hvordan politikerne utformer sine respektive rettssystemer:

* Ifølge James Sheehan kan suverenitet defineres som et krav om indre herredømme og ytre selvstendighet.<ref name=":0" />
* Tilhengere av prinsippet om kongers guddommelige rett tilkjennegir at monarken er suveren i kraft av en guddommelig rett, og ikke i kraft av folkets tilslutning. Dette medfører til syvende og sist et regime med [[enevelde|absolutt monarki]].
* De fleste demokratier bygger på [[folkesuverenitetsprinsippet]]: i siste instans hviler suvereniteten hos folket, som frivillig overdrar utøvelsen av den til myndighetene eller herskeren.
* [[Anarkisme|Anarkister]] fornekter statenes og myndighetenes suverenitet.

En grunnforutsetning for suverenitet i legalistisk forstand er ''eksklusiv jurisdiksjon''. Nærmere bestemt: når en beslutning fattes av en suveren, kan beslutningen ikke underkjennes av en høyere instans. Videre er det vanlig oppfatning at suverenitet ikke bare krever en rett til å utøve makt, men også en faktisk anvendelse av denne makten (ingen ''de jure'' suverenitet uten ''de facto'' suverenitet). Med andre ord er det ikke nok å kun hevde suverenitet eller kun å utøve suveren makt – suverenitet forlanger begge elementene.