Redigerer Supertramp (avsnitt)

=== 1969–1972: Tidlig historie ===
Før han sluttet seg til Supertramp spilte [[Roger Hodgson]] blant annet inn singelen «Mr Boyd», hvor [[Elton John]] og [[Nigel Olsson]] bidro. [[The Joint]], hvor [[Rick Davies]] sang, spilte inn 5 låter i januar 1969. Den nederlandske millionæren Stanley «Sam» August Miesegaes hadde støttet The Joint finansielt, men i 1969 kuttet han pengene da han var skuffet over utviklingen deres. I stedet tilbød han keyboardisten Davies, hvis talent han mente ble kvalt av gruppen,<ref>{{Cite book|last=Melhuish|first=Martin|title=The Supertramp Book|place=Toronto, Canada|publisher=Omnibus Press|year=1986|isbn=0-9691272-2-7|page=22|ref=harv|postscript=<!--None-->}}</ref> en sjanse til å danne sitt eget band med ny pengestøtte.<ref>{{cite web|last=Thomas |first=Stephen |url=http://www.allmusic.com/artist/supertramp-p5562/biography |title=Supertramp |publisher=AllMusic |accessdate=2011-10-26}}</ref> Davies fikk med seg Roger Hodgson (bass og vokal), [[Richard Palmer-James|Richard Palmer]] (gitar og vokal) og Keith Baker (trommer) etter å ha satt inn en annonse i det ukentlige musikkmagasinet ''[[Melody Maker]]''.

Davies og Hodgson hadde veldig forskjellige bakgrunner og musikalske inspirasjoner: Davies kom fra arbeiderklassen og var opptatt av [[blues]] og [[jazz]], mens Hodgson hadde kommet rett fra privatskole til musikkindustrien, og var glad i [[popmusikk|pop]]. Til tross for dette, ble de venner<ref>{{Cite book|last=Melhuish|first=Martin|title=The Supertramp Book|place=Toronto, Canada|publisher=Omnibus Press|year=1986|isbn=0-9691272-2-7|page=28|ref=harv|postscript=<!--None-->}}</ref>  og begynte å skrive praktisk talt alle sangene sammen, med Palmer som en tredje låtskriver i miksen. Hodgson og Davies samarbeidet på melodiene, mens Palmer skrev tekstene.<ref name="HuffPostCrime">{{cite web|title=Crime Of The Century: Chatting with Roger Hodgson|url=http://www.huffingtonpost.com/mike-ragogna/crime-of-the-century-chat_b_6331502.html|accessdate=2015-08-08}}</ref><ref name="AcousticStorm">{{cite web|title=The Eye of the Acoustic Storm: Supertramp/Roger Hodgson|url=http://www.acousticstorm.com/artists/view/99|accessdate=2015-08-08}}</ref> Gruppas første navn var ''Daddy'', men for å unngå forveksling med bandet med det lignende navnet ''Daddy Longlegs'', endret gruppen navnet til ''Supertramp'' etter boken ''[[The Autobiography of a Super-Tramp]]'' av [[W. H. Davies]].<ref>[http://www.classicbands.com/supertramp.html "Supertramp"], www.classicbands.com. Besøkt 26. september 2011.</ref>

Baker ble etter kort tid erstattet av den tidligere skuespilleren Robert Millar (født 1948),<ref>[http://www.tamworthbands.com/bakerloo/index.htm "Bakerloo"], Tamworth Bands: History 1960 to 1990. Besøkt 13. august 2011.</ref> og etter flere måneder med øving i et ''country house'' i West Hythe, [[Kent]], fløy bandet til [[München]] for å gi en serie konserter på P.N. Club.<ref name="MelhuishEarly">{{Cite book|last=Melhuish|first=Martin|title=The Supertramp Book|place=Toronto, Canada|publisher=Omnibus Press|year=1986|isbn=0-9691272-2-7|pages=31–41|ref=harv|postscript=<!--None-->}}</ref> Supertramp var et av de første bandene som fikk kontrakt med den britiske avdelingen av [[A&M Records]], og deres første album ''[[Supertramp (album)|Supertramp]]'' ble utgitt 14. juli 1970 i Storbritannia og Canada (det ble ikke utgitt i USA før sent i 1977). Selv om albumet fikk en del positiv omtale av kritikere, ble det ingen suksess hos et større publikum.<ref name="MelhuishEarly"/>

Dave Winthrop (fløyte og saksofon) begynte i gruppen etter den første plateutgivelsen, og like etter opptrådte Supertramp på [[Isle of Wight-festivalen]] i 1970. Gruppens besetning fortsatte å endre seg i de første seks månedene etter utgivelsen: Palmer forlot bandet, deretter Millar, som hadde fått et nervesammenbrudd etter en katastrofal turné i Norge.<ref name="Swindon profile">(8 March 2009). [http://www.swindonweb.com/?m=8&s=9&ss=1098&c=4981&t=30+Years+on+from+Breakfast+in+America "30 Years on from Breakfast in America"], Swindonweb.</ref>

På det neste albumet, ''[[Indelibly Stamped]]'', utgitt i juni 1971, erstattet Frank Farrell (bass) og Kevin Currie (trommer) Palmer og Millar, mens Hodgson byttet instrument til gitar og Davies ble andrevokalist. Med Palmers sorti, begynte Hodgson og Davies å komponere hver for seg på dette og bandets følgende album. Ifølge Hodgson begynte kommunikasjonsproblemene mellom ham og Davies i 1972, da Davies ikke ville prøve [[LSD]] med ham. Hodgson har beskrevet opplevelsen med LSD som en «åndelig oppvåkning», og har pekt på det faktum at han og Davies ikke delte dette som en av årsakene til at det ble en kløft mellom dem.<ref>{{Kilde www|url=http://ultimateclassicrock.com/supertramp-breakfast-in-america/|tittel=The History of Supertramp's Biggest-Selling Album, 'Breakfast in America'|besøksdato=2018-08-26|dato=2017-08-01|arkiv-dato=2017-08-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170801164947/http://ultimateclassicrock.com/supertramp-breakfast-in-america/|url-status=unfit}}</ref>

''Indelibly Stamped'' solgte enda mindre enn debutplaten, og i kjølvannet av dette sluttet alle medlemmene unntatt Davies og Hodgson. Miesegaes stoppet pengestøtten i oktober 1972.