Redigerer Styreform (avsnitt)

== Historikk ==
Fremvekst av landbruk gjorde det nødvendig å organisere samfunnet, og [[Sumer]], [[Egypt]], [[Indusdalen]] og rundt [[Gule flod|den gule flod]] oppstod de første organiserte samfunn.

=== Klassisk forståelse ===
[[Platon]] skrev i [[Staten (dialog)|Staten]] om fem styreformer, [[aristokrati]], [[timokrati]], [[oligarki]], [[demokrati]], og [[tyranni]], og mente at disse kunne degenerere progressivt med aristokrati på topp og tyranni på bunnen.<ref>{{Kilde www|url=https://medium.com/booksist/democracy-tyranny-and-platos-republic-a5ff38b99e5d#:~:text=The%20aristocracy%20degenerates%20into%20a,and%20no%20order%20or%20harmony.|tittel=Democracy, Tyranny and Plato’s REPUBLIC|besøksdato=2025-02-21|dato=2017-01-28|fornavn=Valentina|etternavn=Dordevic|språk=en|verk=BOOKSIST}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://iep.utm.edu/republic/|tittel=Plato: The Republic {{!}} Internet Encyclopedia of Philosophy|besøksdato=2025-02-21|språk=en-US}}</ref>

[[Aristoteles]] delte inn i seks med monarki i tillegg til Platons fem. Han mente at en hersker som styrer til alles beste var et [[monarki]] mens et styre til herskerens beste var et tyranni. Et mindretallsstyre som tjener samfunnet er et [[aristokrati]], mens et som tjener egne interesser er et oligarki. Et populært flertallsstyre kalte han "polity", mens demokrati anså han som [[pøbelvelde]]. 

=== Opplysningstiden ===
[[John Locke]] delte mellom lovgivende, utøvende og føderal makt. Den føderale makten var makten til å inngå allianse, erklære krig og fred og andre forhold som inkluderte personer utenfor staten.

[[Charles Montesquieu]] utformet [[maktfordelingsprinsippet]] og delte inn i tre styreformer: [[Republikk]], som kan være demokratisk eller aristokratisk, monarki og despoti. Om en hersker følger en grunnlov eller ikke er det som skiller monarki fra despoti.<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Baron de Montesquieu, Charles-Louis de Secondat|url=https://plato.stanford.edu/entries/montesquieu/|utgiver=Metaphysics Research Lab, Stanford University|oppslagsverk=The Stanford Encyclopedia of Philosophy|dato=2018|besøksdato=2025-02-21|fornavn=Hilary|etternavn=Bok|redaktørfornavn=Edward N.|redaktøretternavn=Zalta}}</ref> Demokratier kan korrumpere på to måter, gjennom stor ulikhet, for da vil folket gå mot de rike, eller ekstrem likhet, for da vil folket ikke respektere noen form for autoritet.<ref name=":0" />