Redigerer Styreform (avsnitt)

==Forståelsen av styreformer og klassene de settes inn i==
Å klassifisere eller sette styreformer inn i ulike hovedgrupper etter i hvilken grad de hører hjemme i vedkommende hovedgruppe, er ingen enkel oppgave. Et monarki kan eksempelvis plasseres både i gruppen [[autokrati]] ([[enevelde|absolutt monarki]]) og i gruppen [[demokrati]] ([[konstitusjonelt monarki]]). I tillegg er det ofte vanskelig å skille innbyrdes mellom ulike styreformer i en og samme gruppe, som for eksempel mellom [[despoti]] og [[diktatur]]. 

En av flere årsaker til disse vanskene er også at klassifiseringer tar farge av den historiske epoken de lages i. [[Aristoteles]] opererte med [[tyrann]]i som en styreform fordi han mente den kjennetegnet [[barbar]]enes styreform, og at den også var den beste for slike primitive folk. Klassifiseringer under [[den kalde krigen]] var ikke mindre tidstypiske eller mer politisk nøytrale. I [[Sovjetunionen]] ble vestlige styreformer klassifisert som [[oligarki]] mens egen styreform ble framstilt som [[demokrati]]sk, i den forstand at flertallet av folket ([[proletariat]]et) ble sagt å styrte landet gjennom sitt parti, kommunistpartiet. 

I vesten bar klassifiseringene preg av det motsatte. Her ble Sovjetunionen og i voksende grad [[Kina]], [[Vietnam]] og [[Cuba]], klassifisert som [[diktatur]], og vestens styreformer som særdeles demokratiske og fri for [[maktmisbruk]], [[korrupsjon]], brudd på [[menneskerettigheter]] og annet styggedom som datiden (i både øst og vest) mente preget [[autokrati]]ske styreformer. 

I ettertid er det allment kjent at maktmisbruk, korrupsjon og brudd på menneskerettigheter var til stede i begge leire. Konklusjonen bør derfor være at slike moralsk forkastelige ting '''ikke''' automatisk kjennetegner en spesiell type styreform. Heller er ikke moralsk høyverdige ting som for eksempel [[nestekjærlighet]], [[solidaritet]] med utviklingsland og [[Fred#Fredspolitikk|fredsarbeid]] er noe som automatisk kan tillegges en spesiell type styreform. 

[[USA]] regnes av mange i dag som et av verdens ledende demokratier og som en forkjemper for demokratiets utbredelse i verden. Likevel har blant annet [[Amnesty International]], [[Human Rights Watch]] og [[De forente nasjoner|FN]]-organer i en rekke sammenhenger dokumentert at USA bryter og sågar aktivt motarbeider internasjonal rett, bryter menneskerettigheter i og utenfor USA, osv.  I tillegg kan et land ha en demokratisk konstitusjon, men likevel i praksis bryte med denne konstitusjonen. Dette anskuliggjør at det er misvisende å tillegge en viss styreform – i dette tilfellet demokratiet – en eller flere gode eller onde egenskaper. Kun virkeligheten ([[empiri]]) og ikke et lands styreform, kan avgjøre et slikt spørsmål. Går man derfor virkeligheten nøyere etter i sømmene, kan for eksempel et demokrati eller et diktatur i et land vise seg å ha sterke innslag av andre styreformer.  

Slike ting som er nevnt ovenfor, er viktig å ta med seg når man leser klassifiseringer og beskrivelser av styreformer. Det er viktig å huske at klassifiseringer og beskrivelser alltid vil være teoretiske idealtyper som ekstremt sjeldent finnes rendyrket i virkelighetens verden. Virkeligheten, [[empiri]]en eller sannheten – om man vil – er alltid langt mer komplisert og aldri(!) så enkel som den framstår i klassifiseringer og i beskrivelser av ulike styreformer.