Redigerer Sturlunga saga (avsnitt)

== Innhold ==
Sagaen begynner i [[1117]] med ''[[Þorgils saga ok Hafliða]]''. Andre sagaer er ''[[Sturlu saga]]'', ''[[Saga om prest Gudmund Arasson]]'' (''Prestsaga Guðmundar Arasonar'') og ''[[Islendinga saga|Íslendinga saga]]''. Sistnevnte saga tar størstedelen av Sturlunga saga og dekker perioden [[1183]]–[[1264]].

Sagaen er preget av sturlingatidens moralske forvirring med påfallende trekk av svik og grusomheter som ''Sturlunga saga'' nådeløst beskriver{{tr}}. Selv innenfor ættene er samholdet dårlig. Snorre Sturlasson blir eksempelvis drept av sine egne slektninger. Bedrageri og løftebrudd gjentas til stadighet. Motstanderne blir stadig mishandlet og lemlestet ved å hogge av føtter, armer og begå kastrering. Selv det å gå i kamp er blitt mer barbarisk siden sagatiden, i det minste er det slik det synes fra sagaskriverne selv. Det er lite som fremstilles i et høvisk lys i ''Sturlunga saga'', spesielt merkes dette i [[slaget ved Ørlygsstad]] hvor [[Sigvat Sturlasson]] og sønnen [[Sturla Sigvatsson]] blir drept på en lite flatterende måte.

Etter at Sturla er blitt stukket gjennom kinnet og fikk to andre sår ber han om [[grid (historie)|grid]]. Trettheten og blodtapet får ham til å legge seg ned. Da kommer [[Gizzurr Torvaldsson]] og hogger til Sturla med en øks i hodet mens han ligger hjelpeløs. En annen mann stikker Sturla gjennom halsen og opp i munnen i det samme såret han hadde fått tidligere. En tredje hogger ham med en øks i strupen. Deretter plyndrer de liket for klærne og lar det ligge nakent igjen.

Det er ingen idealisering i skildringen av de rent smakløse detaljene. Det er krigens motbydelighet som skildres og hvor motet stiger i takt med motstandernes forsvarsløshet. Denne sagaens framstilling har blitt framført som et vitnesbyrd eller et argument på at de øvrige islendingesagaene ikke kan være troverdige og historiske i deres litterære fremstilling av stridsmoral og helteidealer.