Redigerer Stubbebryter (avsnitt)

==Stubbebrytere i jordbruket==
{|
|[[Fil:Jæren-landskap - Fo30141603180012.jpg|thumb|left|Landskap på [[Jæren]] 1953 {{byline|''[[Billedbladet NÅ]]''/[[Arkivverket]]}}]]
Stubbebryteren kom i bruk i Norge rundt [[1910]], og ble stående som et symbolredskap for [[bureising]] i tida etterpå. Den var en stor teknisk nyvinning for dem som skulle dyrke opp ny jord. Den var effektiv, enkel, rimelig, nesten vedlikeholdsfri og nesten uslitelig. 

De største stubbebryterne krevde hest og kjerre til transport, og et helt arbeidslag til flytting. Men de mindre modellene kunne fraktes og betjenes av et par mann – eller av mann og småbrukerkone. Om ikke økonomien holdt til egen stubbebryter, kunne de robuste redskapene lånes av en nabo – eller eies i fellesskap blant nydyrkerne. «Rimelig» er nemlig et relativt begrep – for en kar i gårdsarbeid kunne en stubbebryter fort koste en drøy månedslønn i [[mellomkrigstida]].

For nydyrkerne bød stubbebryter-teknikken dessuten på en viktig fordel: Den trakk ikke bare opp opp selve stubben. Den fikk også opp de mange og lange røttene. Det rensa jorda, og sparte mye slit med hakke og spade.
|}
<gallery widths=160>
File:Norges Landbrugshøiskole Aas - no-nb digifoto 20160331 00293 NB NS NM 09650.jpg|Bruk av stubbebryter for å rydde tidligere [[skog]] til åkerjord ved [[Landbrukshøyskolen på Ås]] i Akershus, trolig på 1920-tallet.{{byline|[[Narve Skarpmoen]] / [[Nasjonalbiblioteket]]s bildesamling}}
File:Norges Landbrugshøiskole Aas - no-nb digifoto 20160331 00294 NB NS NM 09651.jpg|{{byline|Narve Skarpmoen / Nasjonalbiblioteket}}
File:Flyktninger i arbeid (7141382687).jpg|[[Norske flyktninger i Sverige]] arbeider med stubbebryting i [[Lidköping]] i august 1941. På det meste arbeidet 6-7000 norske menn i svensk skogbruk under [[andre verdenskrig|krigen]].{{byline|[[NTB]]/[[Riksarkivet]]}}
</gallery>