Redigerer Streymoy (avsnitt)

== Næringsliv ==
[[Fil:MF Smyril.jpg|thumb|Bilfergen [[MF «Smyril»]] til kai i Tórshavn. {{Byline|Arne List}}]]

Fiskeriet er den dominerende næringsveien på Færøyene, så også på Streymoy. Tórshavn er øygruppens økonomiske og trafikale sentrum med fiskerihavn, flere foredlingsbedrifter og et skipsverft.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Trolle, Annette Lerche|tittel=Færøerne – et land i Norden|forlag=Forlaget Klematis|år=2003|side=24|isbn=87-7905-728-4|språk=dansk}}</ref> Her finnes også maskin- og verkstedindustri, meieri og en rekke fasiliteter som er knyttet til turisme, slik som hoteller. De fleste tjenesteytende næringer har også sitt tyngdepunkt i Tórshavn, hvor det blant annet finnes to store kjøpesentre.

Som et trafikknutepunkt har Tórshavn veiforbindelse til alle bygdene på Streymoy, som videre er forbundet med Vágar, Eysturoy og Sandoy via undersjøiske tunneler. Eysturoy er i sin tur forbundet med Færøyenes nest største by, [[Klaksvík]] på [[Borðoy]], gjennom en undersjøisk tunnel. Øyene med fast veiforbindelse med Streymoy omtales ofte som ''meginlandið'', «hovedlandet». [[Strandfaraskip Landsins]] opererer i tillegg flere fergeruter. Fra [[Gamlarætt]] er det fergeforbindelse til Hestur i vest. [[MF «Smyril»]] forbinder Tórshavn med [[Suðuroy]].

Skjønt de fleste bygdene utenfor Tórshavn lever av fiskeriet, slik som i naturhavnen Vestmanna, spiller [[færøysk landbruk|landbruket]] en større rolle flere steder. [[Sau]]ehold har liten kommersiell betydning etter [[industrialisering]]en av fiskeriet, men kjennetegner flere bygdesamfunn. Regnet i antall dyr har Streymoy det nest største saueholdet på Færøyene, etter Eysturoy. Melkeproduksjonen er den delen av landbruket med den generelt største lønnsomheten.

Vestmanna er et sentrum for utvinning av [[vannkraft]], med en årlig produksjon på ca. 46&nbsp;000 [[megawattime|MWh]] fordelt på tre [[Liste over vannkraftverk på Færøyene|kraftverk]].