Redigerer Strandsnipe (avsnitt)

== Biologi ==
[[Fil:Actitis hypoleucos pibydd y dorlan.jpg|miniatyr|venstre|Strandsnipe på jakt etter føde.]]
Strandsnipe blir cirka {{nowrap|19–21 cm}} lang og veier typisk {{nowrap|33–93 g}}.<ref name="Van Gils, Wiersma & Kirwan (2020)"/> [[Vingespenn]]et er cirka {{nowrap|38–41 cm}}.<ref name="Van Gils, Wiersma & Kirwan (2020)"/> Hunnen blir marginalt større enn hannen. Strandsnipa er ganske en liten snipe og har relativt korte nedre [[ekstremitet]]er. Overdelen av [[fjærdrakt]]en er grønnaktig brun, mens underdelen er hvit med mørke laterale brystflekker.<ref name="Van Gils, Wiersma & Kirwan (2020)"/> [[Nebb]]et er rett, spisst og halvlangt. I forlengelsen av nebbet renner det ei mørk stripe gjennom øyet og bakover mot nakken på fuglen. De mørke øynene er omkranset av en blek øyering. Issen er noe mørkere enn resten oversiden.<ref name="Van Gils, Wiersma & Kirwan (2020)"/> Framhalsen og overbrystet er spraglete, og den hvite undersiden går opp langs siden av brystet bak den spraglete brystflekken. Vingene har mørk over[[gump]] og hvite [[vingebånd]], som blir tydelige når fuglene flyr.<ref name="Van Gils, Wiersma & Kirwan (2020)"/>

Strandsnipe er vanlig i hele Norge, og arten hekker fra kysten og opp i fjellet.<ref name="Artsdatabanken (2015)"/> Den forekommer i en rekke ulike forskjellige [[biotop]]er, som langs breddene av innsjøer, langs elver og bekker, også, om enn mye sjeldnere, på myrlendte steder og i våtmarksområder.<ref name="Artsdatabanken (2015)"/> Mer sjelden kan den også hekke ved saltvann.<ref name="Van Gils, Wiersma & Kirwan (2020)"/> Den norske hekkebestanden er ganske stabil og ble anslått til omkring {{nowrap|200 000–300 000}} individer i 2015.<ref name="Shimmings & Øien (2015)"/> Den svenske hekkebestanden er noe mindre enn den norske, mens den finske er noe større. Norge, Sverige og Finland ([[Fennoskandia]]) har til sammen cirka 96 % av den europeiske hekkebestanden, som ble estimert til cirka {{nowrap|885 000}} par i 1986.<ref name="Van Gils, Wiersma & Kirwan (2020)"/>

Arten foretrekker marginer av vannmasser, for det meste elvebredder, helst med småstein, sand eller stein og flekker av tørre enger; også små dammer, innsjøbredder, skjermede kyster i hekketiden.<ref name="Van Gils, Wiersma & Kirwan (2020)"/> Når hekkingen er over trekker fuglene ofte ut til kysten, der den trives i en rekke ulike [[habitat]].<ref name="Van Gils, Wiersma & Kirwan (2020)"/> I de franske [[Pyreneene]] har man registrert arten i høyder opp mot {{nowrap|1 720 moh}}, i Tyrkia opp mot {{nowrap|2 600 moh}}, men ellers har den blitt registrert helt opp mot {{nowrap|4 000 moh}} noen steder.<ref name="Van Gils, Wiersma & Kirwan (2020)"/>

Strandsnipe utstøter en karakteristisk, intens sang, ofte med fire raskt etterfølgende toner, og har en karakteristisk og forsterket vippende eller gyngene bevegelse på bakpartiet når den blir stresset eller forsvarer territoriet. Hva dette gyngende bevegelsen er godt for vet man ikke, men den er et særtrekk for arten og pågår jevnt over hele tiden, om enn ikke like intenst. Føden består i hovedsak av insekter, [[leddormer]], små frosker, [[rumpetroll]] og småfisk. Under trekkene åt spanske fugler mest [[isopoder|tanglus]], [[flerbørstemarker]], [[amfipoder]] og [[biller]].<ref name="Van Gils, Wiersma & Kirwan (2020)"/> Fuglene gynger lett med bakkroppen når de går, og i flukt flyr de gjerne lavt over vannflaten med serier av pulserende vingeslag avløst av lynraske pauser.

Strandsnipe er som regel [[monogami|monogam]], men [[polyandri]] skjer og kan være mer vanlig enn tidligere antatt. Hekketiden begynner gjerne i sent i april, men [[fugleegg|eggleggingen]] skjer som oftest i mai–juni. Arten hekker parvis solitært, i optimale habitat med en avstand på kun {{nowrap|60–70 m}} til andre par, men det er mer vanlig med omkring {{nowrap|600 m}} mellom parene. Redet legges gjerne til ei beskyttet grop i bakken, av og til også i kratt og trær, men bare sjelden i toppen av trær og av og til i kaninhuler. Reirplassen ligger nesten alltid nær vann. Hunnen legger kun én gang for sesongen, som regel 3–5 egg i løpet av 1–2 dager. Eggene inkuberes av begge kjønn og [[inkubasjonstid]]en er cirka 20–23 dager. Begge foreldrene sørger for avkommet, men hunnen drar som regel før ungene er fullt flygedyktige, etter cirka 22–28 dager.<ref name="Van Gils, Wiersma & Kirwan (2020)"/>

Strandsniper er trekkfugler, som kanskje er i stand til enkeltflyvninger på opptil {{nowrap|4 000 km}} om våren.<ref name="Tree (2008)"/> Den europeiske populasjonen overvintrer hovedsakelig i Vest-Afrika. De voksne fuglene trekker sørover fra midten av juli–august, mens ungfuglene følger etter 3–4 uker senere. Trekket foregår om natten. Det er indikasjoner på at noen hunner drar tidligere enn hannene. Fuglene trekker enkeltvis eller i små grupper. Mange norske fugler flyr via Storbritannia, mens svenske fugler gjerne flyr via Vest-Tyskland og finske fugler via Øst-Tyskland. Indikasjoner fra Sentral-Europa antyder at sandsnipene har begynt høsttrekket gradvis litt tidligere i de senere tiårene. Mange umodne fugler blir i de nordlige overvintringskvarterene hele året.<ref name="Van Gils, Wiersma & Kirwan (2020)"/> Vinterpopulasjonene i de sentrale, østlige og sørlige strøkene av Afrika hekker trolig for det meste i Russland.<ref name="Van Gils, Wiersma & Kirwan (2020)"/>